Borgarting lagmannsrett opprettholder avslaget på asylsøknaden til en afghansk familie som sitter i kirkeasyl i Hønefoss kirke. Familien flyktet til Norge i 2015 fra Afghanistan.

Familien mener at de rømte fra tvangsekteskap. I Europa konverterte de til kristendommen og frykter de skal bli forfulgt hvis de vender tilbake til hjemlandet.

Dagen omtalte saken først. 

– De er veldig skuffet. De har ventet på lagmannsretten i to og en halvt år, noe som har vært en prøvelse i seg selv. Og det var tungt å ta imot et avslag på en godt forberedt sak, sier prost i Ringerike prosti, Kristin Moen Saxegaard, som også er talsperson for familien.

Hun forteller at familien har mulighet til å bli i Hønefoss kirke.

– Vedtaket fra menighetsrådet står ved lag. Vi har ikke noe hastverk. Vi skal se dette bli sluttført, og utover det har ikke menighetsrådet tatt stilling veien videre, forklarer Saxegaard, som legger til at det vil bli avholdt en markering utenfor kirka på søndag.

Ikke enstemmig dom

Etter å ha fått endelig avslag i Utlendingsnemnda (UNE) valgte familien å stevne staten ved UNE, men Oslo tingrett gav dem ikke medhold i 2017. Domstolen opprettholdt UNEs vedtak: De hadde ikke krav på vern i Norge.

Tingrettens avgjørelse ble anket til lagmannsretten, som sier seg enig med tingretten. Men lagmannsretten er ikke enstemmig. Flertallet på to lagdommere mener at UNE-vedtaket «ikke er ugyldig», mens mindretallet – en fagdommer – er uenig.

Konvertering og barnets beste

Retten har vurdert to forhold i denne saken:

• Er konverteringen til ekteparet, fra islam til kristendommen, reell og bør gi opphold siden det er for farlig å returnere til Afghanistan som kristne?

• Bør hensynet til barns beste, et av barna har problemer med helsen, gi familien opphold?

Paret mangler troverdighet

Om det første forholdet sier flertallet: «Vurderingen av en søknad om asyl på grunnlag av en konvertering sur place reiser særlige troverdighetsspørsmål som krever en grundig og inngående undersøkelse av de konkrete omstendighetene rundt konverteringen. Som det fremgår ovenfor er det sentralt å vurdere motivasjonen for konverteringen, og i denne sammenhengen har tidspunktet for konverteringen og når den er påberopt i asylsaken betydning. Også her danner den generelle migrasjonsviljen i Afghanistan et bakteppe for vurderingen, og flertallet legger til grunn at de ankende parter er drevet av et sterkt ønske om å migrere og få opphold i Norge.»

Flertallet sier videre at «De har endret og bygget ut sine asylgrunner, og de har forklart seg uriktig for utlendingsmyndighetene om bakgrunnen for flukten fra Afghanistan og risikoen for forfølgelse. Også i forbindelse med konvertering er det stadig utbygging av anførsler av betydning for asylgrunnlaget, som svekker troverdigheten».

Flertallet finner derfor ikke konverteringen reell.

«Har krav på asyl i Norge»

Mindretallet mener på sin side at «de nokså beskjedne beviskrav som kan stilles i en sak som dette er oppfylt: det er noenlunde sannsynlig at konverteringene til kristendommen er reelle. Det følger av dette at (...) og (...) fyller vilkårene for å bli anerkjent som flyktninger, og de har krav på asyl i Norge».

Mindretallet legger særlig vekt på forklaringene til sogneprest Tor Magnus Amble og prost i Ringerike prosti, Kristin Moen Saxegaard: «De har begge kjent familien siden de kom inn i kirkeasyl i Hønefoss kirke i mars 2018, og har fulgt familien tett.»

– Undergraver kirken

Saxegaard er kritisk til hvordan UNE operer i spørsmål om konverteringer. 

– Som prest i Den norske kirke reagerer jeg på hvordan konverteringssaker blir behandlet. Une har ingen religionsfaglig kompetanse som kan gå i diskusjon. Dette opplever jeg som svært problematisk. 

– Føler du UNE nedspiller presters betydning?

– I dommen står at det at man ikke legger vekt på prestenes vitne. Det er en krass kritikk mot prester som yrkesgruppe. De underkjenner kirken som samfunnsaktør.

Om hensynet til barnets beste, sier flertallet: «UNE har gjort en forsvarlig vurdering og avveining av barnets beste mot innvandringsregulerende hensyn. Hensynet til barnets beste er tillagt vekt som et grunnleggende hensyn. Det er imidlertid alvorlig at familien fra februar 2017 har søkt tilflukt i kirkeasyl og på denne måten aktivt unndratt seg effektuering av vedtakene. Dette har dels bidratt til å forverre og forlenge situasjonen med usikkerhet og stress for (...), og vil dels kunne føre til at andre familier i lignende situasjoner unndrar seg iverksettelse av negative vedtak på samme måte». 

Mindretallet sier at «Innvandringsregulerende hensyn kan da ikke gis nevneverdig vekt, og hensynet til barnets beste må slå gjennom».

Vurderes anket

Dommen fra lagmannsretten ble avsagt 1. september – og den «vil bli vurdert anket», opplyser familiens advokat, Terje Einarsen, til Dagen.

– Vi må summe oss først og samle litt krefter, men det er absolutt en mulighet for å anke, sier Saxegaard.

 

LES MER OM HØNEFOSS-SAKEN

• Barna livredde for politiet

• Kirkeasylfamilien på Hønefoss vant ikke fram i UNE og politiet legger vekk overfallssak

• Kirketillitsvalgt kritiserer kirkeasyl