– Alle regjeringer strammer inn

– Politikken på dette området kan oppsummeres med ordene innstramming, innstramming, sier valgforsker Anders Todal Jenssen.

I starten av april la regjeringen fram endringer i utlendingsloven. Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) presenterte 40 innstrammingstiltak på asyl- og flyktningfeltet.

I går presenterte Listhaug punktene i integreringsmeldingen til Solberg-regjeringen, 69 i tallet.

– Vi må stille krav, men ikke for å være slemme med folk, sa Listhaug, og forklarte at hun tror på «belønning og krav».

Integreringsmeldingen oppsummerte Listhaug slik:

– Innvandrere må komme i jobb, bli skattebetalere, lære seg norsk og bli deltagende samfunnsborgere.

Streng og rettferdig

Valgforsker Jenssen minner dem som i høst, vinter og vår har ristet i innvandrings- og integreringsministeren for å føre en hardhendt politikk om at Arbeiderpartiets linje har vært like streng.

Som et eksempel nevner han tidligere justisminister Grete Faremos (Ap) arbeid med stortingsmeldingen om barn på flukt, som kom i 2012. Her ble klassisk Ap-politikk på området vist fram, mener Todal Jenssen.

– I Ap sier man at politikken må være «streng og rettferdig».

Valgforskeren mener mantraet i Aps regjeringsperioder har vært det samme som i dagens Høyre-Frp-regjering:

– Innstramming, innstramming.

I 2008 la for eksempel Stoltenberg-regjeringen fram en liste med innstrammingstiltak for å stoppe asyltilstrømingen.

LES OGSÅ: Skuffet over manglende imam-tiltak

Stoppet innvandringen

Anders Todal Jenssen, som professor i statsvitenskap på NTNU i Trondheim, mener norske regjeringer, uavhengig av farge, har vært svært konsistente når det kommer til asyl-, flyktning- og integreringspolitikk.

– Fremskrittspartiet prøver å fremstille det som det er dem mot røkla, at partiet er det strengeste mens de øvrige partiene er liberalere. Faktum er at Norge ikke har hatt noen liberal politikk på området siden tiden før 1975, sier han.

I 1975 ønsket Arbeiderparti-regjeringen innvandringsstopp, og Stortinget fulgte opp med vedtak.

Liberal retning

Når valgforskeren trekker opp linjene i asyl-, flyktning- og integreringspolitikken, ser han ett «mykt» avvik:

– I fjor vår sa Ap-leder Jonas Gahr Støre at Norge burde ta i mot 10.000 syriske flyktninger – og andre partier hengte seg på. Her så vi et sjeldent eksempel på oppmykning i norsk politikk – og at Ap gikk i liberal retning.

– Men det varte ikke lenge?

– Nei, realitetene innhentet regjering og storting da høsten kom og asylankomstene økte betraktelig, sier Todal Jenssen.

I november inngikk alle partier med – unntak og SV og MDG – et asylforlik på Stortinget der man ba regjeringen stramme kraftig inn. Måneden etter inngikk Høyre, Frp, Venstre, KrF, Ap og Senterpartiet et integreringsforlik som også ba om innstramninger.

LES OGSÅ: Her er regjeringens 69 tiltak for bedre integrering

Retoriske endringer

Todal Jenssen sier man må skille mellom retorikk og realitet når man kritiserer Frp for å være mer innstrammingsvillige enn de øvrige partiene.

– Analyserer man retorikken, ser man endringer. Ser man derimot på realitetene, er endringene små.

Økte utgifter

Her er noen av de nye integreringstiltakene til regjeringen:

• Egne integreringsmottak for motiverte flyktninger, disse skal komme raskere ut i arbeids- og samfunnsliv.

• Prøveordning med frivillighetskoordinatorer på utvalgte mottak.

• Nettbasert norskopplæring og språktrening for voksne.