Alle flyktninger får plass

Hver uke skal det i snitt bosettes 250 nye flyktninger i norske kommuner i år. Totalt innebærer det at myndighetene i løpet av 2017 må skaffe bolig til 13.000 flyktninger som har fått innvilget opphold.

– Det er et stort antall, men vi holder tempoet oppe. Slik det nå ser ut, skal vi greie å få bosatt alle 13.000 rundt om i norske kommuner, sier direktør Libe Rieber-Mohn i Integrerings-og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

Asyltopp

Dermed er historien nærmest snudd opp ned sammenlignet med de foregående par årene. I det såkalte kriseåret 2015 hadde Norge tidenes asyltopp med over 31.000 asylsøkere, nesten det dobbelte av forrige rekord på 17.500 asyl­søkere i 2002.

Det skapte høsten 2015 tilnærmet panikk i deler av mottakssystemet, og frykt for at vi bare så starten på en ukontrollerbar flyktningstrøm. Resultatet ble sterke restriksjoner over hele Europa for å begrense ankomstene.

Som utkant i Europa fikk Norge­ dobbelt effekt av mer restriktive tiltak langs yttergrensene: I fjor sank antallet asylsøkere til bare 3.460, det laveste på 20 år.

LES OGSÅ: Noen syrere vender nå hjem til dette

Rekordmange

Et stort ­antall av de som kom i 2015 skal nå ­bosettes i norske kommuner, ­etter å ha fått innvilget opphold. Anmodningen om bosetting av 13.000 flyktninger er lavere enn toppåret i fjor, hvor 16.000 ble bosatt, men høyere enn alle ­andre år.

– Kommunene har vist en veldig stor grad av fleksibilitet og vilje til å bosette flyktninger. Det avspeiles gjennom at det i fjor ble bosatt personer i omtrent 400 av Norges 424 kommuner, sier direktør Libe Rieber-Mohn IMDi.

Faktisk ser det ut til å være for mange plasser knyttet til ­bosetning av enslige mindre­årige. ­Behovet for slike plasser i 2017 er siden sist høst nedjustert fra 1.100 til 850:

– For øyeblikket har vi ikke mange nok enslige mindreårige til å fylle tilgjengelige plasser, men vi håper å få kabalen til å gå opp, sier Rieber Mohn.

Reiser hjem

Den internasjonale organisasjonen for ­migrasjon (IOM) hjalp i fjor nesten 1.500 mennesker med frivillig hjemreise fra Norge, en ­økning på 25 prosent fra året før. Flere forlater nå Norge før de har fått svar på asylsøknaden, og til og med før de har søkt.

Steve Hamilton i IOM i Norge sier til NRK at mange asylsøkere opplever at det er vanskeligere å få jobb enn de hadde tenkt, og kvalifikasjonene blir ofte ikke anerkjent. I tillegg får mange et kultur- og klimasjokk.

– At et større antall nå velger å dra hjem frivillig er ikke unaturlig, og har vel sammenheng med det store antallet asylsøkere som kom i en periode, påpeker Libe Rieber-Mohn i IMDi.

LES OGSÅ: Bel-tempelet i Palmyra hadde gått i arv fra religion­ til religion i 2.000 år. Så sprengte IS det.

Utfordringer

Hun ser klart ­utfordringene i møte med en helt annen kultur og klima enn de er vant til.

– Vi skal ikke undervurdere hvor krevende det er å komme til et nytt land med et annet språk, der de skal etablere seg og knytte seg til arbeid, skole og venner i et helt nytt lokalmiljø. Det krever en kjempeinnsats både fra de som kommer, og fra lokalmiljøet.

Rieber-Mohn mener dette går overraskende bra. Av de som har fått bosetting i kommunene, velger nesten åtte av ti (77 prosent) å bli boende i kommunen de ble bosatt i, etter å ha gjennomført det toårige introduksjonskurset.

LES OGSÅ: – Etter to år i eksil, feiret jeg nettopp nattverd i katedralen som IS ønsket å ødelegge

Mindre kommuner

– For mange kan det være enklere å bli godt integrert i mindre kommuner, der forholdene er tettere og mer oversiktlige. Selv om et kaldt norsk klima kanskje ikke er optimalt for en flyktning fra Midtøsten, så oppveies det for mange av å kunne bo i sikkerhet og ta del i et godt lokalmiljø, sier Libe Rieber-Mohn.

Myndighetene prøver å legge til rette så folk bosettes i nærheten av eventuell familie, og der deres utdanning eller yrkesbakgrunn kan få uttelling.