Takk for musikken, McCoy Tyner (1938–2020)

Så er McCoy Tyner død. Den amerikanske jazzpianisten gikk ut av tiden 81 år gammel den 6. mars. Han var siste gjenlevende medlem av John Coltranes 60-tallskvartett. Her ble han med som 21-åring, og han vil for mange av oss stå som et navn som på markant vis formet noen av de største innspillingene fra det 20. århundret overhodet. Til disse hører for eksempel Coltrane-kvartettens A Love Supreme (1965), eller Wayne Shorters Juju (1965), men Tyner har også lysende soloplater bak seg, som The Real McCoy fra 1967.

I en liten anbefaling i forbindelse med at en annen jazzlegende, bassist Ron Carter (som spiller på en del av de nevnte soloplatene), besøkte Oslo i 2018, skildret jeg en konsertopplevelse jeg hadde med McCoy Tyner på klubben Blue Note i New York: «Kvelden startet med et kompetent og fint oppvarmingsband å nikke til mens folk stadig ankom, hilste på dørvakten som en gammel bekjent og tok plass ved småbordene framme foran scenen. Forbandet avsluttet til høflig klapping, men de fleste virket mest av alt interesserte i å få maten og drinkene på bordet før det som skulle skje. Så: Alles oppmerksomhet mot scenen. McCoy Tyner, som den gangen kan ha vært 73-74, måtte støttes opp til pianoet. Bang! To sekunder etter at han var kommet i gang, var forbandet som blåst av scenen».

LES OGSÅ: Aretha Franklins konsertfilm fra farens menighet er gudsbevis godt som noe