Ferdaminne frå alle somrar på ein gong
Både som låtskriver i The Go-Betweens og solo, beviser Robert Forster at sangens kraft ikke avtar gjennom skiftende tider og musikalske trender. At ei nyåpna bru i hjembyen Brisbane får navnet The Go Between Bridge eller at låtene igjen og igjen kåres til Australias beste gjennom tidene, gir et riktigere bilde av deres verdi enn manglende hitlisteplasseringer i samtida.
UMISKJENNELIG: De som kjenner Forster fra før, vil kjenne igjen alt her: det gjennomlyste språket,
sol-soundet og den
umiskjennelige fortellerstemmen, skriver Åleskjær.
Det er et spesielt øyeblikk i Robert Forsters usedvanlig fine bok Grant & I (2016), som omhandler karrieren til The Go-Betweens og vennskapet med makkeren Grant McLennan: Etter utgivelsen av albumet 16 Lovers Lane i 1988,platasom skulle vise seg å bli deres mest kjente, sier Forster til vennen at han vil slutte i bandet. Det er slett ikke for å kutte ut musikken. Han er lei alt det andre, det rundt, og det han vil tilbake til er slik det var i starten, med bare han og vennen. Og sangene. Det impliserer ganske mye mer enn å splitte opp et band, for McLennan er sammen med fiolinist og korist Amanda Brown, i tillegg til at Forster selv tidligere har et langt forhold bak seg til trommeslager Lindy Morrison.
Alle som kjenner Go-Betweens-historien, vet at det også nødvendigvis også må hvile et tragisk skjær over boka. I forarbeidet til hvert album, ni i tallet, møtes de to for å spille nye ideer for hverandre, og når de har omtrent en halv plate med sanger hver, er det klart for innspilling av nytt album. To vokalister, 50/50 fordeling. Sangene styrer livet, deler det inn i kapitler og avsnitt. Helt til McLennan dør av hjerteattakk bare 48 år gammel. Rusbruken er tonet forbilledlig ned i Forsters gripende og velkomponerte fortelling, men lurer likevel i bakgrunnen.
LES MER: Det er lettere å snakke om forholdet mellom tro og musikk i dagens Norge enn for 30 år siden, skriver Ole Johannes Åleskjær.
Bestill abonnement her
KJØP
