SPESIALITET: – Guds spesialitet er å bruke noe vondt og gjøre det til noe godt, sier Marcus Forsgren, som mange enkelt og greit kaller, Bror (etter The Lionheart Brothers, så klart).
Guro Asdøl Midtmageli
Da Brors vokter ble ham selv
MIN TRO: Kallenavnet til musiker Marcus Forsgren, «Bror», forteller mange historier. Det er fortellingen om Brødrene Løvehjerte, Guds forsvinningsnummer, jakten på egoet, og de femti turistene som danset under en diskokule i Portugal.
Slik brødrene i Astrid Lindgrens Brødrene Løvehjerte ble gjenforent i det mytiske landet Nangijala, gjenforenes bandet The Lionheart Brothers på fredag 19. august i en mer nærliggende verden: Trondheim. Gjenforeningen som skjer på Pstereofestivalen, er en feiring av at det er 15 år siden bandet utga det kritikerroste og Spellemannsnominerte albumet Dizzy Kiss (2007).
Det har nemlig blitt slik at der de svenske brødrene i Lindgrens fortelling dør i tidlig alder, har deres norske navnebrødre blitt godt voksne. Ikke uten at «det har bydd på noen erfaringer», ifølge vokalist og gitarist Marcus Forsgren, som henviser til sitt eget liv. Borte vekk er bollesveisen som han gjorde seg bemerket for på tidlig 2000-tallet. Nå prydes hodet av en forseggjort mopedhjelm, som Forsgren har på når han farter rundt på sin knallert fra 1980. Ett år eldre enn ham selv, vil Forsgren ha oss til å merke oss.
På livets vei har den 40 år gamle musikeren og produsenten lagt bak seg bandsuksess, bandoppløsning, kjærlighet, samlivsbrudd, tap av tro og følgelig tap av seg selv.
