Thorvald Steen brakk begge anklene i sitt siste skihopp. Det hoppet fikk enorm betydning for ham som menneske.
Peter Mydske
Å sveve er å leve
Alt dreide seg om å få til det perfekte skihopp.
Så begynte sykdommen å bryte ned musklene hans.
Det førte forfatter Thorvald Steen inn i en dyp selvforakt.
Kroppen kjennes fortsatt fin, som en atlet. 15 år gamle Thorvald Steen retter på lua. Den kalde lufta stryker mot kinnet. Han spenner fast skiene, sjekker bindingene. Legen har gitt streng beskjed: Ingen flere hopp! Men han vil oppleve det en aller siste gang. Treffe hoppkanten i et hundredels sekund, strekke kroppen mot himmelen, trosse dommen som har tynget ham. Progressiv muskeldystrofi. En sykdom der musklene gradvis brytes ned. Innen han fyller 25, vil han være sengeliggende. Thorvald Steen huker seg ned, forlater avsatsen.
Et siste skihopp. Et svev å leve på.
– Jeg brakk begge anklene. Men det siste hoppet fikk enorm betydning for meg som menneske. Som voksen utviklet det en selvtillit jeg ikke visste jeg hadde, sier Thorvald Steen.
