Den norske kirkes økonomiske situasjon tilsier behov for tydelige prioriteringer for å realisere målsettingen om mest mulig ressursbruk i førstelinjen. Kirkerådsdirektøren presenterer nå offensive planer for kostnadskutt i sentralkirkelig administrasjon og i bispedømmeadministrasjonene.
Signalene som kommer er særdeles viktige og fortjener respekt. En ting er at det legges opp til kutt som virkelig monner i kroner og øre. Like viktig er signalet om at kirken sentralt og regionalt ikke skjermer egne funksjoner, men prioriterer menighetsnivået. Disse kuttforslagene er også et svært viktig signal om ansvarlig ressursbruk i debatten om framtidig finansiering av Den norske kirke.
Kuttforslagene vil helt sikkert utløse frustrasjon og engasjerte diskusjoner.
Ledige jobber i lokalkirken
Det er ingen grunn til å undervurdere belastningen for de som kan miste jobbene sine, men det finnes heldigvis stadig ledige jobber i lokalkirken. Det er å håpe at den djerve målsettingen ikke settes på spill når ulike interessemotsetninger vil bli satt opp mot hverandre i tiden som kommer. En av de viktigste diskusjonene som må tas er hvilken betydning kuttforslagene skal ha for organisatorisk utvikling og forvaltningspraksis framover. Kutt av en slik størrelse uten vesentlige organisatoriske endringer vil utløse pustebesvær på alle nivå.
Nå er tiden inne for å forenkle kirkedemokrati, kirkelig byråkrati og forvaltning på alle nivå.
Kuttforslagene vil helt sikkert utløse frustrasjon og engasjerte diskusjoner
Mulighetenes tid
Vårt Land påpeker at kostnadskuttene kan svekke kirkedemokratiet, men konsekvensen kan også bli at det lokale kirkedemokratiet styrkes gjennom lavere grad av styring ovenfra.
Kirkerådet har slått an en viktig tone, så blir utfordringen å få hele orkesteret med på notene.
Det kommer til å bli krevende, men mulighetenes tid er nå.
