– Dette er en veldig tung dag, og det er et alvorlig budskap. Samtidig er det et uttrykk for at vi tar ansvar i en veldig alvorlig situasjon.
Den bekmørke himmelen ute kler Ole Edvard Wold-Reitans budskap.
Han har bare sittet i direktørstolen i Kirkerådet i Den norske kirke i tre måneder før han nå informerer sine ansatte om at han mener at minst 65 av dem må gå.
– Det treffer hardt. For de berørte er det tidenes verste julegave å få en slik beskjed, sier Eva Klokkerud, leder i Presteforeningen.
Hun forbereder seg nå på en utfordrende tid for de ansatte hun representerer.
– Vi har vært klar over at økonomien er anstrengt, og at kirkerådet har vært nødt til å ta grep, men dette skaper likevel en stor uro. Det vil være et enormt informasjonsvakuum fra nå av og til over jul, og det er alvorlig for våre kolleger, sier Klokkerud.
Så langt har de ikke fått noen signaler om hvilke stillinger i administrasjonen som står i fare for å kuttes. Dermed er det vanskelig å anslå hva som vil bli konsekvensene for kirken, påpeker hun.
– Men dette vil helt opplagt merkes. Dette er ansatte med fagekspertise på områder som kirken trenger, alt fra digitalisering til teologi, kirkemusikk og økonomi.
På toppen av tidligere stillingskutt
Den norske kirke har over lengre tid vært i en økonomisk krevende situasjon.
I februar meldte Vårt Land at kirken gikk mot et underskudd på 70 millioner kroner i 2023, og at man hadde vedtatt et budsjett for 2024 der man siktet mot et underskudd på 42,8 millioner.
I vår ble det klart at nitten stillinger skulle kuttes. Men nå skal det sterkere lut til.
For de berørte er det tidenes verste julegave å få en slik beskjed
— Eva Klokkerud, leder i Presteforeningen
Kirkemøtet ba nemlig om at budsjettet for 2025 minimum skulle legges i balanse. Altså at man ikke skal budsjettere med underskudd.
Konsekvensen?
Minimum 65 årsverk foreslår nå Kirkerådets sekretariat at skal kuttes.
Dette kommer i tillegg til de tidligere annonserte 19 stillingene som skal kuttes.
Forslaget til de nye kuttene får Kirkerådet, som man kan kalle kirkens styre eller «regjering», på bordet på sitt neste møte om én uke. I rådet sitter det personer valgt inn i kirkevalget, og som representerer ulike grupper, som ansatte og kirkepolitiske lister. Det er de som eventuelt vedtar forslaget, og som dermed setter i gang en videre prosess.
Én av fire
Det jobber 266 personer i administrative stillinger i Kirkerådets og de elleve bispedømmenes administrasjon. På et møte torsdag ble de informert om at nesten én av fire av dem kan miste jobben.
Dette er et resultat av Kirkerådets bestilling av et budsjett i balanse, der de folkevalgte også understreket at «førstelinjetjenesten» skulle vernes så langt som mulig.
Wold-Reitan forklarer at administrasjonen har tolket dette som at lønnsmidler til prester og tilskudd til personer som jobber med diakoni og undervisning ikke skal rammes.
– Da har vi ikke andre steder å ta en varig kostnadsreduksjon enn innenfor personalkostnader knyttet til administrative stillinger, forklarer kirkerådsdirektøren.
Han har forståelse for Kirkerådets prioritering.
– Lokalkirka er hele kirkens mål. Så kirkerådets administrasjon og bispedømerådenes administrasjoner har ett formål, og det er å styrke og forsterke og legge til rette for lokalkirka. Nå må vi i enda større grad organisere oss så vi kan gjøre det oppdraget på en aller best mulig måte.
50 prestestillinger har forsvunnet
De siste årene har om lag 50 presteårsverk i Den norske kirke blitt redusert som følge av høyere personalkostnader.
– Denne budsjettsaken er et uttrykk for et radikalt grep for å sikre at ressursene havner i første linje i tilstrekkelig grad, og at lokalkirken får et vern i den krevende økonomiske situasjonen.
– Burde man ikke ha sett hvor det bar tidligere?
– Statsbudsjettet for 2025, lagt sammen med de økte pensjonskostnadene, gjør dette tvingende nødvendig akkurat nå. Så skal ikke jeg svare for tiden før jeg begynte i jobben. Situasjonen nå er som den er.
Kirkerådsdirektøren sier man alt har kuttet og spart inn mye penger, men at det har vært langt fra nok:
– Gjennom flere år har man gjort ostehøvelkutt etter ostehøvelkutt, men da står man i fare for å miste en strategisk styring av ressursene i kirken.
100 millioner mer i pensjon
Men hva ligger egentlig bak de økonomiske vanskene? Svaret er i all hovedsak økte lønns- og pensjonskostnader, forteller kirkerådsdirektøren.
Et godt lønnsoppgjør i fjor og en ny økonomisk avtale for prester som går med dødsbud, har bidratt til økte lønnsutgifter, og de siste årene har Den norske kirkes pensjonskostnader økt med 100 millioner kroner i året.
Kirken regner med at pensjonsutgiftene kommer til å stabilisere seg på dette nivået fremover.
Disse endringene, sammen med en generell lønnsøkning ble ikke i full grad kompensert over statsbudsjettet.
Det har gjort til at kirken har tært på egenkapitalen, som forventes å være nede i 292 millioner kroner ved inngangen til 2025.
Hadde man fortsatt i dagens spor ville det samlede underskuddet for perioden 2023-2028 blitt på 250,5 millioner kroner.
