I en sak fra Vårt Land siteres Grete Wold fra SV på at «NLA høgskolen sine haldningar er rett og slett ikkje noko me meiner staten skal støtte» (13.11.24). For oss som kjenner NLAs historie er dette et gufs fra fortiden. Det minner oss om ordet hos Forkynneren 1,9: «Det som har skjedd, skal atter skje, og det som ble gjort, skal gjøres på nytt. Intet er nytt under solen.»
Kristne organisasjoner opprettet Oslo lærerhøgskole i 1912. Stortinget vedtok i 1946 å overta skoleanlegget etter å ha kalt skolen «en sektskole» og eierne «trongsynte trosfanatistar», «reaksjonære», «mørkemenn» osv. – som samfunnet måtte verge seg mot. Ole Hallesby skrev da: «Her går skillelinjen mellom demokrati og diktatur. Når flertallet ved lov nekter mindretallet å gjøre sitt syn gjeldende på åndslivets felter, da har vi flertallsdiktatur. Og det er en fornektelse av demokratiets inderste vesen».
«Intolerante og farlige»
NLA Høgskolen ble etablert på 1960-tallet for å utdanne lærere for skolen. Opprettelsen vakte politisk strid, sosialistene stemplet skolen og eierorganisasjonene som intolerante og farlige for åndsfriheten. Som i 1946 florerte usaklige argumenter fra venstresiden i norsk politikk. Kristenfolket sluttet opp om skolen som startet studiene i pedagogikk og kristendomskunnskap i 1968, og skolen fikk eksamensrett.
Til 1977 ble drift og bygging av undervisningsbygg bekostet av innsamlede midler. Fra 1977 har NLA Høgskolen blitt innvilget årlige statsbidrag til driften. Gradvis har institusjonen vokst med nye fag og studiesteder. I 1995 fikk Norge igjen en kristen lærerutdanning da NLA Lærerhøgskolen ble etablert. I dag har høgskolen avdelinger i Oslo og Kristiansand i tillegg til Bergen. Driften er avhengig av statsstøtten.
NLA Høgskolen driver verdibasert utdanning
Verdibasert utdanning
NLA Høgskolen driver verdibasert utdanning. Verdiene forplikter institusjonen og de ansatte, ikke studentene. «På alle nivåer i organisasjonen arbeides det for å legge til rette for et godt faglig, sosialt og kristent miljø for studenter og ansatte – med respekt for den enkeltes livssyn». Høgskolen arbeider i tråd med Norges grunnlov som fastslår at «Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne Grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene».
Baserer ikke SV sin politikk på grunnloven, uavhengig om de liker meninger og holdninger som går på tvers av deres egne? Ønsker SV meningsdiktatur basert på gamle fordommer?
Kilde: Finn Wig Sjursen «Norsk Lærerakademis historie og plass i skoleverket» Norsk Lærerakademi, Bergen 1982
