Vårt Land refererte den 17. oktober fra Iko sin undersøkelse av hvordan besteforeldre formidler tro til sine barnebarn. Det ble referert til et seminar som Helene Horsfjord hos Iko holdt på Ikos årlige trosopplæringskonferanse. Blant rådene som undersøkelsen viser til er «å bidra til å sende barna på leir. Det kan også bety å reise sammen med barna på familieleir».
Referatet ga meg lyst til å dele noen erfaringer vi som besteforeldre har med seks barnebarn som nå er mellom 12 og 27 år. Kanskje kan dette være til inspirasjon for andre besteforeldre: Fra den eldste var 2,5 år har vi hvert år fram til nå tatt med dem med til Lia Gård på adventsretreat. For oss kom dette i stand fordi vi hadde positive retreaterfaringer. Vi kunne stå for opplegget, og hvert år har vi dratt av gårde med foreldrenes uttalte «velsignelse», selv om deres uttalte tro varierer.
Rikere erfaringer
Omtrent midtveis i løpet av denne perioden ble vi invitert av Normisjon til å bidra med et innlegg i Besteforeldreboka om våre erfaringer fra å reise med barnebarn på adventsretreat på Lia gård. Når jeg nå tar til pennen er det fordi boka i dag er vanskelig å få tak i og erfaringene våre har blitt flere og rikere i årene som har fulgt. Samtidig er denne praksisen ved å ebbe ut for oss ettersom våre barnebarn nå gror til og snart er voksne, og selv kan fortelle hva dette betød for dem som trosformidling.
Vi valgte oss en familieretreat i adventstiden, ved inngangen til julens store glede og mysterium. Og det ble en familietradisjon for oss. Noen ganger ble også noen av barnebarnas venner invitert med, venner som det var fint for vårt barnebarn å få dele troserfaringer med.
Vi er takknemlige for det store fellesskap disse familieretreatene har gitt oss med våre barnebarn
Nye vennskapsbånd
År etter år erfarte vi at retreatdagene gav god plass for lek, kreativitet, vennskap og samlinger i Lia-kirken morgen og kveld. Mye formidling skjedde i grupper inndelt etter alder. Barna traff andre som også deltok år etter år og det ble ofte knyttet vennskapsbånd både mellom barn og voksne. Av og til ble vennskapene fulgt opp ved bruk av sosiale medier.
Det var en årviss erfaring at barnebarna (og vi) kom glade og tilfredse tilbake fra Lia. En periode gjennom disse årene gjorde jeg det til vane å spørre barnebarna noe tid før avreise om de ville være med på adventsretreat neste år. Og jeg fikk gjerne kontant svar tilbake: «Det trenger du ikke spørre oss om. Du vet at jeg vil».
Flere høytider
Lia gård tilbyr også familieretreat knyttet til påsken, vinter- og høstferie, samt tre retreater i sommerferien. Tre av våre barnebarn spurte for noen år tilbake om hvorfor vi aldri hadde vært på påskeretreat – dermed ble det også påskeretreat på oss året før pandemien. Noen har også deltatt om sommeren – et barnebarn som deltaker og et annet som husfolk på eget initiativ.
Lia-turene handler også om mye mer enn oppholdet på Lia: planleggingen på forhånd, og reisen til og fra, av og til arrangert sammen med et annet besteforeldrepar. Mange fine samtaler har startet i bilen på vei hjem. Ofte som undring over troens mysterium – om Gud som ble menneske, noe som forblir et mysterium både for barn og besteforeldre.
Minnerike ble også hjemkomst-middager som foreldrene bød på, år etter år. Vår besteforeldre-tur med barna ga ofte foreldrene en kjærkommen pust i bakken.
Vi er takknemlige for det store fellesskap disse familieretreatene har gitt oss med våre barnebarn. Vel hjemme fortsetter det stadig å åpne for nye samtaler også om tro ettersom årene går.
Skribenten har vært i kontakt med alle sine barnebarn, som har samtykket til omtalen av seg selv i innlegget.