Jeg hilser med glede velkommen en debatt om inndeling av kristne i kategoriene «liberal» og «konservativ», slik intervjuet med Martin Jakobsen i Vårt Land legger opp til.
For noen år siden våget jeg meg frampå med et innlegg i Frikirkens blad Budbæreren der jeg presenterte et kompromissforslag i samlivsdebatten; forslaget innebar blant annet at kirken gir fra seg vigselsretten. Straks var noen ute og plasserte meg sammen med et par andre i kategorien liberal, underforstått: Ferdig med han!
Gir ingen mening
Egentlig gir det ingen mening i å dele kristne inn i disse kategoriene, enten er man kristen, eller så er man det ikke.
På samme måte gir det heller ikke mening i å dele kristne inn i «personlig» kristne og andre, hva nå disse andre måtte kalles. I beste fall kan det gi mening å snakke om kristne som har et konservativt/ liberalt syn i teologiske eller etiske spørsmål.
Kvalitetsstempel?
Det alvorlige med denne inndelingen er at det blir et lettvint og uheldig kvalitetsstempel: En «konservativ kristen» oppfattes gjerne som en god, gammeldags kristen som fullt og helt står på Guds ord. Da bør vi ha i tankene at de som på Jesus tid sto for et lignende syn, var fariseerne og de skriftlærde, og Jesus var som kjent ikke akkurat overbærende med dem.
Tilsvarende blir «liberale kristne» beskyldt for å følge tidsånden og det politisk korrekte og dermed ikke være «skikkelig» kristne. Dette er urettferdig overfor både «konservative» og «liberale kristne», kategoriene passer ikke.
Jesu etterfølger
I barndommen hadde jeg en nabo som kunne Bibelen nesten utenat og tolket alt bokstavelig, men jeg tror ikke han ville kalle seg en kristen, han gikk heller aldri kirken. Han var konservativ og bibeltro, men lot seg ikke engasjere av innholdet i Bibelen.
Kategoriene «konservativ» og «liberal» kan lett bli ei sovepute og vår tids fariseisme som fører til at vi tror at vi er på den rette sida og har alt på stell. Men lar vi oss utfordre av budskapet, får det konsekvenser for livet vårt, i våre holdninger og prioriteringer?
Dette bør være viktigere for oss framfor å sette merkelapper på hverandre og plassere medkristne i kategorier som er lite relevante med tanke på være en etterfølger av Jesus.