Finansieringen av trossamfunn er under debatt. Det innebærer at mye står på spill for kirken og lokalsamfunnet. Å være en landsdekkende folkekirke er kostbart, men finnes det alternativ som kan ivareta lokalsamfunnets behov for en eksistensiell beredskap dersom kirken ikke lenger har råd til å være til stede lokalt?
En kritisk støtte
Kirkens rolle i lokalsamfunn er uvurderlig. Som Bjørn Kristoffer Bore påpeker, er det en stor kostnad å opprettholde kirker på avsidesliggende steder. Men denne geografiske forankringen er ikke bare et økonomisk spørsmål – det er også et spørsmål om lokal beredskap og støtte.
Kirken gir ikke bare konfirmasjonsundervisning og holder gudstjenester – den er en kritisk støtte når krisen treffer. I min erfaring som prost har jeg sett hvordan kirkens tilstedeværelse er en livline i krisetider. Enten det gjelder å levere dødsbudskap, gi støtte ved alvorlig sykdom, eller åpne kirken som et trygt rom, er kirkens rolle uunnværlig.
Kostnaden ved å opprettholde denne landsdekkende tilstedeværelsen krever en balansegang mellom økonomi og samfunnsansvar
I Hallingdal, hvor naturkatastrofer og ulykker har rammet hardt, har kirkens samarbeid med kommuner, nødetater og Røde Kors vært avgjørende. Kirken bidrar i kriseteam, gir støtte i sorgprosesser, og sikrer beredskap. En forutsigbar finansiering er avgjørende for å opprettholde disse kritiske tjenestene i distriktene.
Krever balansegang
Kostnaden ved å opprettholde denne landsdekkende tilstedeværelsen krever en balansegang mellom økonomi og samfunnsansvar. Kirkens lokale forankring er ikke en luksus, men en nødvendighet for mange som står overfor livets utfordringer. Når vi diskuterer trosfinansiering, må vi ta hensyn til denne rollen og sikre at bygdefolk fortsatt har tilgang til den støtten de trenger.
Debatten om finansiering må reflektere kirkens unike bidrag til lokalsamfunnene. For bygdefolket, som er avhengige av kirkens nærvær i krisetider, handler dette ikke bare om økonomi, men om livskvalitet og fellesskap. En rettferdig løsning må ivareta kirkens essensielle rolle i å møte de mest grunnleggende behovene i samfunnet vårt.
