I Vårt Land den 2.9 møter vi en lege som er redd for å bli stemplet som moralist når han i møte med sine pasienter og kollegaer uttrykker at han ikke kan forstå hvorfor fysisk aktivitet, eller hva han kaller den «neglisjerte vidundermedisinen», ikke løftes opp i vårt samfunn når «helsegevinstene av fysisk aktivitet er i et medisinsk perspektiv enestående».
Er fysisk aktivitet den «neglisjerte vidundermedisinen»? Vidundermedisin har en passiv bismak ved seg. Jeg ser med forakt på alt som passiviserer individer. Fysisk aktivitet er som best når den oppstår spontant i samspill med andre og naturen.
Aktivitet krever ansvar
Vi må heller forstå hvorfor mennesker ikke velger å være aktive framfor å påtvinge. Aktivitet, kjenn på ordet! Det er liv! Det er befriende, og samtidig skummelt. Det krever ansvar. Passivitet, kjenn på ordet. Det oser av tilbaketrukkenhet. Det krever ikke ansvar, det overlater ansvaret til andre! Hverdagen vår er stadig mer passiv. Teknologiske hjelpemidler muliggjør samfunnsdeltagelse selv ved minimal fysisk aktivitet, og vi blir mer usikre på egne evner og forventninger.
Teknologi kommer av ordene techne og logi, læren om tillært ferdighetsevne og utøvelsen av denne. Teknologi i vårt samfunn er blitt det kunstige. Vi må raskt tilpasse oss for å henge med på samfunnsutviklingen. I iveren etter å henge med faller noe av, mens vi holder blikket framover. Vi mister «barnet i oss». Vi trenger en god kroppslig konstruksjon for at vi skal fungere godt i denne verden over tid. Vi digitale mennesker har glemt dette.
Jeg mener vi bør fjerne karakterer i gym
Grunnleggende menneskelig livsførsel
Vi må ikke fiske vår egen fisk for å overleve. Vi søker ikke kunnskap på samme måte som før, vi «spammes» med det, og vi sliter med å selektere fakta som er relevante. Dette tar vi med oss inn i vårt møte med smerte. Mange har mistet kontakten med egen kropp. Når båten er tett holder vi fokus, men når den går lekk, blir vi opptatt med å holde båten flytende, og framtiden blir dramatisk endret. Legene øser nå i denne båten. Jeg spør retorisk: Har leger blitt så lærde og beleste at de har fjernet seg fra grunnleggende menneskelig livsførsel?
Ja, sammen med oss andre! Det er alle sin oppgave å minne hverandre på dette! Er dette et samfunnsansvar, eller er det et individuelt ansvar? Som voksen ligger ansvaret hos deg. Samtidig ligger det hos samfunnet som helhet. Jeg mener vi bør fjerne karakterer i gym. Fysisk aktivitet må som ernæring ikke være prestasjonsfokusert. Vi må senke ambisjonene i barneidretten – favorisering av barn basert på prestasjon er ingen smart mal for samfunnsbygging.
Gå fremover
Bruk kunnskapen som besittes av behandlere som korrigerer ugunstige bevegelsesmønstre, søk ikke etter å bekrefte det man allerede antar som sant. Gjør enkle øvelser for kroppen på samme måte som du pusser tennene. Ikke tro på tvilen, gå heller litt skeptisk framover når veien virker utrygg. Hvis noen er uenig i det, så tar jeg som Søren Kierkegaard min hatt og går.
