Kompasset for å stake ut kursen for diakoni og flerkulturalitet må være spørsmålet: Hvem er det diakonien dypest sett tjener? Setter en diakonal organisasjon oppdraget sitt først, det vil si å respondere på reell nød? Eller setter diakonale organisasjoner identitetspolitiske spørsmål først, det vil si et ønske om å fremstå som mest mulig passende, enten for givere eller for Vårt Lands lesere?
Bidrar til åpenhet
Generalsekretær Adelheid F. Hvambsals svar kan leses som forbilledlig tydelig i dette spørsmålet: Det vil faktisk begrense Kirkens Bymisjon i å rekruttere de dyktigste ansatte og nå lengst ut – det vil si å gjøre jobben best mulig – om man ikke våger å tilgjengeliggjøre språket for potensielle ansatte og frivillige i en flerkulturell tid. Livssynåpenhet som begrep bidrar til denne åpenheten. Det beskriver presist at Kirkens Bymisjon på ansatt-, bruker- og frivillighetsnivå ansetter og betjener uavhengig av livssyn.
Andre fortegn
Å gjøre spørsmålet om hvordan diakonale organisasjoner best mulig kan respondere på nød til det avgjørende spørsmålet, avslører at Åste Dokkas premiss om at spørsmålet om ansettelse eller ikke av progressive muslimer gjøres til det viktigste spørsmålet, er feil. Hvis man er villig til å reelt sette nøden først, er spørsmålet om hvorvidt Kirkens Bymisjon kan ansette eller «bare» bistår på en annen måte (eksempelvis økonomisk) med å opprette en stilling, ikke et særlig interessant spørsmål. Det mest interessante spørsmålet er selvsagt om det blir gjort. Diakonale organisasjoner har de beste forutsetninger for å bistå progressive muslimer, fordi man har kompetanse på religion på en annen måte enn både stat og kommersielle aktører. Dette er livssynskompetanse i praksis.
Diakoniens religiøse forankring må forstås som en kilde til livsfortolkning og verdier, men aldri som en begrensing eller disiplinering for hvilke felt diakonale organisasjoner skal gå inn i. Diakoniens oppgaver er for viktige og store til å bli forstyrret fra å bruke sin kompetanse til å lindre og avdekke nød. Det er underordnet at i vår tid kan skeives og kvinners religiøse udekkede behov ha andre fortegn enn kristne.