Spørsmålet om Kirkens Bymisjon er tydelig nok på sin kristne forankring har vært diskutert i Vårt Lands spalter den siste tiden.
Diskusjonen viser et dypt engasjement for vårt arbeid. Så kritiseres samtidig Kirkens Bymisjon av enkelte for at vi omtaler oss som en livssynsåpen organisasjon. På lederplass påpekes det at det tilslører vår kirkelige tilknytning, og vi oppfordres til å være tydelige på vår kristne forankring.
«Kirkens Bymisjons formål er å fremme diakonale tiltak som bidrar til å virkeliggjøre kirkens oppdrag. Formålet fremmes i samarbeid med Den norske kirkes organer og i overenstemmelse med dens bekjennelse.» Slik er det formulert i Kirkens Bymisjons vedtekter. Navnet vårt og logoen vår kommuniserer tydelig vår forankring i de kristne verdiene, og vi beskriver oss som en diakonal organisasjon. For diakoni er evangeliet i handling, slik diakoniplanen for Den norske kirke formulerer det. Og alt arbeid i Kirkens Bymisjon er per definisjon diakoni.
I Kirkens Bymisjon er vi svært bevisste på vårt eget ståsted: hva som er vårt oppdrag, hvordan vi begrunner det og og hvorfor vi skal utføre det. Jeg kan forsikre om at forankringen i kristne og humanistiske verdier er sterk og levende, og hver dag førende for arbeidet vårt.
Livssynsåpen i møte med mennesker
Når stillingsannonser slår fast at vi er en diakonal organisasjon inviterer vi søkerne til å ta del i denne omsorgstjenesten. Vi spesifiserer at vi er en livssynsåpen organisasjon fordi det er viktig for oss å få frem at vi er livssynsåpne i møte med mennesker. Det betyr ikke at vi er livssynsnøytrale. Vi spesifiserer det livssynsåpne nettopp fordi det ikke er så lett å forstå for alle når navn og logo plasserer oss så tydelig i det kristne. Vi vet av erfaring av at mennesker som kunne ha god bruk for våre tilbud, nøler med, eller lar være, å oppsøke oss fordi de ikke tror at vi er tilbud eller en organisasjon for dem. Det gjelder også mennesker vi trenger som ansatte og frivillige.
Det er derfor ikke sant at en sterkere entydighet på vår kristne forankring uten samtidig tydelighet på vår livssynsåpne holdning, ikke vil skremme bort noen. Hver dag er våre ansatte og frivillige vitne til at nettopp kombinasjonen av solid fagkompetanse, nestekjærligheten i handling og våre medarbeideres livssynsåpne holdning, gjenreiser menneskeverd.
Alle organisasjoner og institusjoner har ansvar for å holde identitets- og verdisamtalen gående
At vi beskriver oss som livssynsåpne, handler ikke om å usynliggjøre vår forankring, men heller om å tydeliggjøre at det er rom for mennesker med annen tros- og livssynsbakgrunn. For eksempel at arbeidet vårt alltid skal være et inkluderende fellesskap og at vi søker samarbeidspartnere på tvers av slike skillelinjer. Eller at vi fremmer religionsfrihet, respekt og toleranse, og har en teologisk forståelse av det kristne fellesskapet som inkluderende .
Tidene er forandret
I deler av arbeidet vårt tilbyr vi gudstjenester, oftest i form av hverdagsmesser, men dette er alltid frivillig og aldri en forutsetning for å motta hjelp, støtte og behandling. I andre deler av arbeidet vårt legger vi til rette for at andre trosretninger og livssyn kommer til uttrykk når det er relevant. For eksempel i omsorg ved livets slutt, eller når ungdommer med ulik bakgrunn og livssyn feirer id og bryter fasten sammen.
I organisasjonen snakker vi kontinuerlig om hva vår forankring betyr i vår tid. I alle introduksjonskurs for nyansatte, for frivillige og i lederutviklingsprogrammer jobber vi med vår forståelse av hva det innebærer å være en diakonal organisasjon.
Siden 1855 har vi vært på jobb for dem som strever mest. Tidene har forandret seg siden den gang, og vårt arbeid i takt med den. Så også begrepsapparatet vårt. Alle organisasjoner og institusjoner har ansvar for å holde identitets- og verdisamtalen gående. Det har Kirkens Bymisjon gjort i over 150 år, og det vil vi fortsette med. Den kristne forankringen er imidlertid trygg og solid.
