Vi følger debatten etter at VL på lederplass 21. august kritiserte kristne organisasjoner som KFUK/KFUM og Kirkens Bymisjon for å benytte begrepet livssynsåpen om seg selv og sitt arbeid.
For oss i STL, som daglig arbeider for et livssynsåpent samfunn i Norge, er det interessant å følge med på hvordan representanter for den kristne majoriteten diskuterer saken seg imellom, men det er også ønskelig å imøtekomme påstander som direkte omtaler oss.
Kristent begrep
«Det er ingenting i veien for at for eksempel Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) skulle drive livssynsåpen diakoni.», skriver Sturla Stålsett i sitt debattinnlegg 27. august.
Dette medfører ikke riktighet. For STL ville det vært utenkelig å omtale vårt arbeid som «livssynsåpen diakoni». STL er en paraplyorganisasjon som representerer mangfoldet av tros- og livssynsamfunn i Norge. Blant våre medlemsorganisasjoner finnes blant annet sikher, hinduer, human-etikere, bahá'í, jøder og kristne. Å benytte kristne begreper på vårt felles arbeid er uaktuelt.
Diakoni er et eksklusivt kristent begrep. Religioner og livssyn har ulike tradisjoner for omsorgsarbeid, eller sosialt arbeid, med tilhørende språk. Hos STL ville det blitt ansett som majoritetsblindhet dersom en påstand lignende Sturla Stålsett sin hadde blitt fremmet. Heldigvis.
Vi registrerer også at debatten problematiserer bruk av begrepet livssynsåpen. Slik vi i STL benytter begrepet, både politisk og dialogisk, er det ikke forenlig for en organisasjon med en bestemt livssynstilhørighet, nedfelt i formålsparagraf, å omtale seg selv slik. Både kristen og livssynsåpen er en uforenelig motsetning i denne sammenhengen.
Alternativ språkbruk
Vi tolker intensjonen i begrepsbruken til både KFUK/KFUM og Kirkens Bymisjon som et uttrykk for et positivt syn på mangfold og et oppriktig ønske om å opptre ikke-diskriminerende. Det er prisverdig. Hos dem kreves ingen bekjennelsesplikt blant ansatte eller frivillige, og tiltakene er reelt åpne for alle.
Men ingenting av dette endrer den spesifikt kristne formålsparagrafen og fristiller organisasjonene til å kalle seg livssynsåpen. Kanskje det er tid for KFUK/KFUM og Kirkens Bymisjon å se på alternativ språkbruk?
