Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Både på nettsiden til Kirkens Bymisjon og i en rekke stillingsannonser markedsfører organisasjonen seg som «livssynsåpen». Prost i Nordre Follo, Espen Andreas Hasle, mener bruken harmonerer dårlig med stiftelsens vedtekter som skildrer at Kirkens Bymisjons formål er «å fremme diakonale tiltak som bidrar til å virkeliggjøre kirkens oppdrag. Formålet fremmes i samarbeid med Den norske kirkes organer og i overensstemmelse med dens bekjennelse».
Forståelig ønske om inkludering
Debatten om Kirkens Bymisjons selvomtale begynte etter at Gyrid Gunnes skrev i et debattinnlegg i Vårt Land at stiftelsen omtaler sitt arbeid som «livssynsåpen diakoni».
Espen Andreas Hasle har helt rett. Kirkens Bymisjon bidrar på denne måten til å tilsløre sin kirkelige tilknytning, noe som blant annet ikke kommer frem i Kirkens Bymisjons stillingsannonser. Det er forståelig at Kirkens Bymisjon ønsker å formidle at mennesker med forskjellig tro kan jobbe der, og at de ønsker å nå mennesker av ulik tro. Det er heller ingen som tar til orde for å utfordre denne linjen.
Generalsekretæren bør ikke underkjenne at det i vår tid og vårt samfunn er spenninger mellom å vise tilknytning til tro, kristendom og kristne verdier på den ene siden, og et stadig mer sekulært press om livssynsnøytralitet på den andre siden.
Det er her Hasles hovedpoeng er spesielt godt: Man trenger ikke skjule hvem man er for å være inkluderende. Det er ingen gode grunner til at Kirkens Bymisjon skal tilsløre sine kristne og humanistiske verdier.
Spenninger om livssyn
Selv sier generalsekretær i Kirkens Bymisjon, Adelheid Firing Hvambsal, at det hos dem ikke er noen motsetning mellom å være livssynsåpne og være forankret i den kristne diakonale tradisjonen. Hun sier til Vårt Land at Kirkens Bymisjons diakoni kjennetegnes av at den er livssynsåpen i møte med mennesker og samfunn.
Generalsekretæren bør ikke underkjenne at det i vår tid og vårt samfunn er spenninger mellom å vise tilknytning til tro, kristendom og kristne verdier på den ene siden, og et stadig mer sekulært press om livssynsnøytralitet på den andre siden. Det er også i denne konteksten debatten om Kirkens Bymisjons identitet og egenomtale blir lest inn.
Kirkens Bymisjon bør være tydelige om sin kristne og diakonale forankring. Det vil sannsynligvis ikke skremme bort noen.
