– Kirkens Bymisjon er åpen for alle, og det heier jeg på, men det er ikke sånn at den er nøytral, sier Espen Andreas Hasle, prost i Nordre Follo i Den norske kirke.
Han har merket seg at den landsdekkende stiftelsen i økende grad omtaler seg selv som «livssynsåpen». Beskrivelsen har han funnet både på nettsiden deres og i en rekke stillingsannonser.
Bruken av ordet synes Hasle harmonerer dårlig med stiftelsens vedtekter. Ifølge dem har Kirkens Bymisjon som formål «å fremme diakonale tiltak som bidrar til å virkeliggjøre kirkens oppdrag. Formålet fremmes i samarbeid med Den norske kirkes organer og i overensstemmelse med dens bekjennelse»
Slik Hasle ser det er derfor Kirkens Bymisjon en kirkelig organisasjon.
I stillingsannonsene går det ikke fram at Kirkens Bymisjon har forankring i Den norske kirke, men de opplyser at de er en diakonal organisasjon.
– Når de omtaler seg som livssynsåpen, så lurer jeg på om det er en fare for at en viktig forankring svekkes, sier han.
– Litt tilslørende
Hasle ble først oppmerksom på begrepsbruken i debatten som oppstod etter at Gyrid Gunnes i en kommentar i Klassekampen foreslo at Den norske kirke og Kirkens Bymisjon bør ansette progressive muslimer som jobber for likestilling og inkludering av skeive.
Gunnes er førsteamanuensis i diakoni ved VID vitenskapelige høgskole og ordinert prest.
I et oppfølgende debattinnlegg i Vårt Land kunne Gunnes opplyse at Kirkens Bymisjon i Oslo omtaler sitt arbeid som «livssynsåpen diakoni».
Hasle tror han forstår hva stiftelsen ønsker å formidle ved å bruke begrepet.
– De prøver å si noe om at de har mennesker med forskjellig tro som jobber der, og at de er åpne for alle uavhengig av tro. Det har jeg ikke noe ønske om å utfordre, sier han.
Men han synes bruken av begrepet er «litt tilslørende».
– Min uro vil være knyttet til om dette går på bekostning av tilkoblingen til Bymisjonens forankring i Den norske kirkes oppdrag og bekjennelse, sier Hasle.
Min uro vil være knyttet til om dette går på bekostning av tilkoblingen til Bymisjonens forankring i Den norske kirkes oppdrag og bekjennelse
— Espen Andreas Hasle, prost i Nordre Follo prosti i Den norske kirke
Frykter begrepet tømmes for innhold
Prosten frykter også at begrepet tømmes for innhold når Kirkens Bymisjon omtaler seg selv som «livssynsåpen».
Slik han ser det har begrepet fått en egen betydning i den offentlige samtalen som følge av Stålsett-utvalget. Det er et regjeringsoppnevnt utvalg som besto av et bredt sammensatt ekspertutvalg, ledet av teologen Sturla Stålsett. I 2010 fikk de i oppgave å utmeisle en fremtidig, bærekraftig tros- og livssynspolitikk i et stadig mer mangfoldig Norge, noe som munnet ut i rapporten «Det livssynsåpne samfunn».
– I et livssynsåpent samfunn skal ikke religion skusles bort, men skal være en del av helheten. Det skal være rom for å tro og utøve tro i offentligheten, sier Hasle.
I denne konteksten mener han Kirkens Bymisjons bruk av begrepet ikke gir mening, synes han.
– Hele poenget med begrepet på et samfunnsnivå er at det skal være rom for å ha en trosforankring som organisasjon i samfunnet, mener Hasle.
Kirkens Bymisjon er organisert med blant annet et representantskap hvor Den norske kirke er representert med to medlemmer fra Borg bispedømme.
– Det ville vært interessant å høre hvordan representantskapet snakker om denne forankringen og bruken av «livssynsåpent», sier Hasle, som nylig har spilt dette inn for biskopen.
– Ingen motsetning
Adelheid Firing Hvambsal er generalsekretær i Kirkens Bymisjon. Hun beskriver organisasjonen slik:
– Kirkens Bymisjon er en diakonal organisasjon basert på kristne og humanistiske verdier. Vi er en livssynsåpen organisasjon, hvor det mangfoldige og inkluderende fellesskapet gjennomsyrer alt vi gjør. Hos oss er det ingen motsetning mellom å være livssynsåpne og være forankret i den kristne diakonale tradisjonen, sier hun.
– Hva legger dere i at Kirkens Bymisjon er livssynsåpen?
– Vår diakoni kjennetegnes ved at den er livssynsåpen i møte med mennesker og samfunn. Våre ansatte, frivillige, brukere og gjester kommer fra mange bakgrunner med ulik tro og livssyn, sier hun.
Vi er tydelige, og stolte av, vårt diakonale fundament
— Adelheid Firing Hvambsdal, generalsekretær i Kirkens Bymisjon
– Vi er tydelige
Hun påpeker at det ikke handler om å usynliggjøre deres forankring i de kristne og humanistiske verdiene, men heller om å tydeliggjøre hvilke konsekvenser forankringen har for inkluderende fellesskap.
– For eksempel at arbeidet vårt retter seg mot og med mennesker uavhengig av deres tros- eller livssynstilknytning og at vi søker samarbeidspartnere på tvers av slike skillelinjer. Eller at vi fremmer religionsfrihet, respekt og toleranse, og har en teologisk forståelse av det kristne fellesskapet som inkluderende og livssynsåpent, sier hun.
– Prøver dere å tilsløre Kirkens Bymisjons kristne tilknytning?
– Nei. Vi er tydelige, og stolte av, vårt diakonale fundament. Både navnet vårt, logoen og formålsparagrafen vår forankrer oss klart i de kristne verdiene og nestekjærligheten som drivkraft for alt vi gjør, sier hun.
