Vårt Land gir på lederplass (21.08) prost Espen Andreas Hasle rett i sin vurdering av at Kirkens Bymisjon tilslører sin kirkelige tilknytning gjennom å presentere seg som en «livssynsåpen organisasjon». Bymisjonens generalsekretær Adelheid Firing Hvambsal svarer med å poengtere organisasjonens kirkelige og diakonale forankring. Min erfaring er at her avhenger fasiten av graden av bevissthet og ærlighet.
Det var KFUK-KFUM Norge som først tok i bruk uttrykket «livssynsåpen diakoni» ved sin etablering av «KFUK-KFUM Forandringshuset» i norske byer og bydeler med stor flerkulturell befolkning. Dette åpne ungdomsarbeidet drives gjerne i samarbeid med menigheter, kommuner og andre ideelle organisasjoner, og teller i dag over 20.000 unge.
Forankringen gir seg selv?
Det er et kristent kall å møte enhver med åpenhet og respekt, og samtidig ærlighet om egen identitet. Her er Kristus selv et forbilde. Hans blikk for og svar på menneskers behov, uavhengig av deres identitet, bakgrunn og tro, har til alle tider inspirert kirken til allmenn omsorgstjeneste og forebyggende arbeid. I dagens mangfoldige Norge blir de diakonale rollene til kirken og organisasjoner som Kirkens Bymisjon og KFUK-KFUM utfordret på nye måter.
Det er all grunn til å ta slik kritikk på alvor, og iblant gi den rett
Det kritiseres at det kristne formålet underkommuniseres i deler av kirkens og organisasjoners arbeid. En er mer opptatt av allmennetiske markeringer, politiske spørsmål, dialog og kulturmangfold. Av frykt for å støte noen eller kan hende av usikkerhet og forlegenhet, blir forankringen og forkynnelsen fortiet. En tar kanskje for gitt at forankringen gir seg selv? Sitatet «Forkynn, om nødvendig med ord» (feilaktig tilskrevet Frans av Assisi), blir gjerne holdt fram, men fungerer i realiteten som en «sovepute», en tidsriktig hjemmel for å holde tilbake vitnesbyrdet om Jesus Kristus.
Ta kritikk på alvor
Jeg har opplevd slik kritikk som urett. Sann kristendom tar hele livet på alvor. Alle er skapt som hele mennesker og med ansvar for verden. I dag gjelder det dessuten å bygge åpne fellesskap med rom for langt flere enn «den lille flokk». Vårt utgangspunkt må alltid være menneskers hverdag og deres åndelige, sjelelige og kroppslige behov – først hvem, så hva! Som Jesus spurte tiggeren Bartimeus: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» (Mark 10,51)
Samtidig er det all grunn til å ta slik kritikk på alvor, og iblant gi den rett. Dette er først og fremst et lederansvar. Jeg kan selv erkjenne at jeg som generalsekretær i KFUK-KFUM i syv år til 2022, kunne gjort mer for å sikre en tydeligere formidling av organisasjonens kristne identitet og formål i alle delene av vårt arbeid.
Det bygger tillit å være ærlig om egen identitet og hva slags fellesskap vi inviterer til. I vår tid trenger vi som kirke, å invitere til både kristne og livssynsåpne fellesskap, alt tydelig forankret i det samme kristne formål. Jeg glemmer ikke svaret John Sentamu (erkebiskop av York 2005-2020 og president i KFUM England og Wales) en gang ga på spørsmålet om betydningen av KFUMs kristne formål: «Det er ikke alltid og i alt vi gjør et mål å få unge til å tro, men la det aldri være tvil om at ideen og oppdraget er fra Jesus Kristus.»
