Både Adresseavisen og Vårt Land har i det siste reist debatten om innhold og framtid for Olavsfest i Trondheim. Det vitner om engasjement og interesse for festivalen og dens egenart. Det takker vi for. Det åpner en refleksjon som rommer mer enn programmering og politiske standpunkt. Nå har også styreleder og direktør i Olavsfest svart på Berit Aalborg i Vårt Lands kommentar. Som en av festivalens grunnleggere, er det naturlig at også representanter for Den norske kirke deltar i ordskiftet.
Nidarosdomen i sentrum
Olavsfest er feiring av olsok, i og rundt Nidarosdomen. Også i år fyltes Nidarosdomen, Vestfrontplassen, Kirkehagen, Borggården, Vår Frue kirke og flere andre arenaer med mennesker. De kom for å få med seg konserter, samtaler, gudstjenester, pilegrimsvandringer, utstillinger, forestillinger, håndverksmarked, organisasjonsmarked og folkeliv. Mye av dette er resultat av godt og nært samarbeid mellom staben i Olavsfest og Den norske kirke. Det er vi takknemlige for.
Samtidig er det beklagelig at Olavsfest ikke utnytter potensialet i et samarbeid med blant annet Vårt Land, Kirkelig kulturverksted og Kirkeakademiene. Disse aktørene kan absolutt forsterke festivalens perspektiv på samspillet mellom kultur, samfunn og politikk.
Nidarosdomen er nesten døgnåpen de sju døgnene Olavsfest pågår. Flere tusen mennesker har deltatt på de 33 ulike gudstjenestene og kirkelige handlingene. Olavsvaka natt til Olsokdagen og den store Olsokhøymessen er kanskje høydepunktene, men mulighet for pilegrimsgudstjenester, tidebønner, «drop-in-dåp» og kontinuerlig nattverdsfeiring har også vært populært.
Kveldskonsertene i Domen har vært mangfoldige, både i form og innhold. Felles for dem er at musikkopplevelsen erfares i en tusenårig katedral som rommer både hellighet og høyde under taket.
Menneskemøter
I Kirkehagen, arenaen som ligger i forlengelsen av Vestfrontplassen, har Den norske kirke eneansvar for programmeringen.
Som en av festivalens grunnleggere, er det naturlig at også representanter for Den norske kirke deltar i ordskiftet
Under årets festival startet vi dagene med «Bibel-workshop», der biskoper leste og innledet til gruppe- og plenumssamtale om aktuelle bibeltekster. Programposten «Rom for refleksjon» inviterte gjester fra ulike deler av samfunnet til scenesamtaler om festivaltemaet «Makt», med deres egne livs- og troshistorier som inngang. Deretter bød ulike musikere opp til «Allsang i Kirkehagen», og både gospel og gamle salmer runget over festivalområdet.
Om lag 4500 mennesker deltok på disse arrangementene. I løpet av de siste to årene har oppslutningen for programpostene i Kirkehagen nesten tredoblet seg. Dette er programinnhold som folk ønsker seg.
Direktøren viser også til at om lag 25 prosent av Olavsfest-programmet er i kirkens regi. Det er betydelig. Derfor er det heller ikke riktig at det ikke var en tydelig kirkelig dimensjon i årets Olavsfest. Spørsmålene er vel heller hvordan dette skal komme til uttrykk, ikke bare som et parallelt program, men som en integrert del av festivalens preg.
Mer enn vakker scenografi
Vestfrontplassen er Nidarosdomens inngangsparti. Alt som foregår her skjer på Domens premisser. Det er helt naturlig at Vestfrontplassen er hovedarena for samtaleprogrammet på Olavsfest. Kirkebakken har alltid vært arena for viktige samtaler.
Nidarosdomens vestvegg er mer enn en vakker scenografi. Den bærer historie og kultur, tro og tradisjon i all sin arkitektur og steinbyggerkunst. I samsvar med festivalens formålsparagraf skal Olavsfest være en «arena for refleksjon i skjæringspunktet mellom tro og samfunn, nært knyttet til Nidarosdomen som et nasjonalt kirkelig og kulturelt kraftsentrum, forankret i den tusenårige olsoktradisjonen.»
Som mennesker har vi noen felles verdier som er viktige for oss, men olavsarven er mer enn verdier og menneskerettigheter som har preget det norske samfunnet. Olavsarven handler også om en kristen tro og kristne kulturuttrykk, i musikk, arkitektur, kunst, impulser fra en større internasjonal sammenheng, gjennom tradisjonelle og nye uttrykk. Mange mennesker, flere enn vi tror, er opptatte av eksistensielle spørsmål. Olavsfest kan være et sted for de som søker kulturelt, intellektuelt og åndelig påfyll.
Et stort potensial
Festivalens potensial har aldri vært så viktig som nå. Verden preges av polarisering, ustabilitet og håpløshet.
Olavsfest er en arena for å bli utfordret til å bygge broer og ta ansvar for det fellesskapet vi trenger i alle sammenhenger. Det skjer blant annet gjennom ærlige og utdypende samtaler mellom mennesker om eksistensielle spørsmål for samfunnet og den enkelte. Olavsfest er spesielt egnet for det, slik den er et stødig felles bord med fire bein; tro, verdier, kultur og samfunn.
I løpet av de siste to årene har oppslutningen for programpostene i Kirkehagen nesten tredoblet seg. Dette er innhold som folk ønsker seg
Det er en misforståelse å tro at den kirkelige forankringen vil snevre inn festivalens muligheter. Ved å være tydelig forankret, er det lettere å inkludere bredt. Målet bør være å kunne tilby både dybde og bredde.
Den norske kirke ønsker at Olavsfest skal nå et bredt publikum, men likefullt forvalte dens arv og røtter. Den kirkelige forankringen er stammen som det frodige Olavsfest-treet vokser ut av.
