Olavsfest har gjennom mange år vært et valfartssted for kristne som ønsker påfyll av både kultur og tema som omhandler tro og trospraksiser. Rammen er Norges nasjonalhelligdom, Nidarosdomen. Takket være et langt og godt samarbeid mellom Olavsfest og Vårt Land har festivaldeltakerne fått oppleve statsministre, kjente musikere, forfattere, TV-personligheter og andre snakke åpent og ærlig om tro og tvil i samtaleserien Min tro. Trosdimensjon har dermed vært en sentral del av varemerket for festivalen.
Mange Vårt Land-lesere og andre som er opptatt av tro og kultur har lagt ferien via Trondheim for å få med seg hele, eller deler, av festivalen. Olavsfest har fram til nå videreført tradisjonen fra Olavsdagene, som startet i 1962, og ble drevet av Nidarosdomens domkantor og lokale ildsjeler. I festivalens formålsparagraf heter det at «Olavsfestdagene i Trondheim skal være en arena for refleksjon i skjæringspunktet mellom tro og samfunn, nært knyttet til Nidarosdomen som et nasjonalt kirkelig og kulturelt kraftsentrum, forankret i den tusenårige olsoktradisjonen.»
«Ingen kirkefestival»
Men noe har endret seg. Nå blir festivalen frontet som «Trondheims byfestival», som skal være relevant for alle. I papirutgaven til Olavsfest sitt hovedprogram er kirkearrangementene helt ute. De blir regnet som sidearrangementer, altså ikke en del av selve hovedprogrammet. I tillegg er det ikke lenger rom for Vårt Lands trossamtaler på de store arenaene til festivalen. Dersom Vårt Land vil delta med slike samtaler, kan vi gjøre det i sideprogrammet.
Etter at Steinar Larsen tok over som direktør har det skjedd noe med forankringen til festivalen. Han og festivalstyret ønsker åpenbart å sette en ny kurs for Olavsfest. I flere intervjuer med Vårt Land har han hatt satt ord på dette. Nylig røpte at han ble «irritert» da han i fjor leste i Vårt Land at Olavsfest var en «kirkefestival»: «Det er vi absolutt ikke», sa han i et intervju.
Denne uka ble både Larsen og styreleder Arild Kalvik intervjuet av Vårt Land. På spørsmål om hvorfor festivalen ikke vil betegne seg som en kristen festival, hevder Kalkvik at festivalens kristelige identitet bygger på en ren misforståelse. Han sier blant annet: «Vi har jo aldri vært en kristen musikkfestival. Gjennom årene har fokuset til festivalen endret seg mye. Det er ikke lenger det samme fokuset på den klassiske kirkemusikken, men mer av variert kultur.»
Olavsfest kan stå i fare for å kaste barnet ut med badevannet – og gjøre den til en av mange like festivaler i Sommer-Norge.
«10 år i rumpelyset»
Det skal også føyes til at flere som var til stede under åpningsprogrammet, reagerte på et innslag av en trøndersk revygruppe. Revygruppen som deltok er kjent for sin «elleville parodi» under navnet «Slaget på Testikelstad – 10 år i rumpelyset». Innslaget kom rett før preses Olav Fykse Tveit sin hilsningstale, og ble av mange oppfattet som både plumpt og en latterliggjøring av kirken og kristningsfeiringen. Dermed sender det også et signal om at Olavsfest er i ferd med å bli noe annet enn tidligere: en ekte byfestival for trøndere.
Festivalens ledelse ønsker å være viktig for et større publikum. Men paradoksalt nok kan det være slik at jo mer Olavsfest blir gjort til en bred byfestival for Trondheim, desto mindre interessant kan Trondheim som en festivalby blir for utenforstående. Det samme gjelder konseptet Olavsfest. For det er Nidarosdomen og det den representerer med sin kristne tradisjon som tradisjonelt har trukket mange utenfra. For hvis ikke Olavsfest skal være en kirkefestival, er det mindre aktuelt å bruke kirkerommet.
Selvsagt kommer mange for å lytte til en artist som Chris Holsten. Men han opptrer i 15 norske byer i sommer. Olavsfest kan stå i fare for å kaste barnet ut med badevannet – og gjøre den til en av mange like festivaler i Sommer-Norge. Kanskje greier de å trekke mange mennesker til festivalen de neste årene. Men dersom de fjerner festivalens særpreg vil det bli en ganske annen festival, som mange av dagens deltagere vil finne mindre interessant.
Et oppdelt program
Dagens strategi med å ta ned og samle den kristelige delen programmet til et sidearrangement på Olavsfest er ikke bare uklok. Det er dessuten både en splittende og ekskluderende strategi. Vi aldri sett større behov for samtaler om tro på tvers av trosmåter og trospraksiser. Dette skaper inkludering, forståelse og nysgjerrighet for hverandres tro. Olavfest har vært en viktig arena for dette.
Olavsfest bør derfor ta innover seg etterlysningen som preses Olav Fykse Tveit kom med i Vårt Land nylig. Han etterlyste fokus på tro, Olav den hellige og olsoktradisjonen i programmet. Han mener dessuten at festivalen burde vært flinkere til å fronte kirkens arrangementer.
I Nidarosdomen eller på torget?
Selv om dagens Olavsfest-ledelse hevder å stå fjellstøtt i sin nye strategi, kan vi håpe at direktør og styre tar på alvor kritikken og oppfordringene som er kommet. Og at dette fører til at strategien blir justert. Det er ingen hemmelighet at preses skal ha møte med ledelsen i Olavsfest for å komme med sine innspill og drøfte samarbeidet.
For hva skjer dersom Olavsfest blir en ren byfestival med forankring i verken kirke eller tro? Kanskje kunne en slik byfestival like gjerne vært holdt på et av torgene i Trondheim. Det finnes sikkert nok av steder i byen der man kan servere mat, øl og lytte til sommerens festivalartister, slik man gjør i resten av landet.
En slik festival vil garantert være hyggelig for trøndere. Men det er langt mindre sannsynlig at kirkefolk fra hele landet valfarter til Trondheim for å få med seg en slik utgave av Olavsfest.
