Sperrud fremholder i Vårt Land, tirsdag 9. juli at ekteskapet mellom mann og kvinne er en del av skaperordningen, en symbolikk som forteller noe om Kristus og Kirken. Et slikt teologisk syn på ekteskapet levner intet håp for likekjønnede som ønsker å leve et trofast samliv og være delaktige som likeverdige medlemmer i kirker der denne teologien er rådende.
Lite empatisk
Jeg får skikkelig vondt i magen på vegne av alle dem som har kjempet fram en farbar vei som trofast likekjønnet samlevende innen kristenheten.
Debatten ser ikke ut til å ha noen ende, og det er foruroligende at konservative kristne i Guds navn sørger for for at en prøvet minoritet må fortsette å diskrimineres og utestenges fra det kristne fellesskapet som hele seg, i mange kristne menigheter.
I tillegg får man høre at saken deres virker splittende for den kristne kirke.
Jeg opplever slike innspill som lite empatiske overfor mennesker som er født utenfor “normalen” som heterofil mann eller kvinne.
Det viktigste synes å være bibeltroskap mot sin tolkning av Guds ord.
«Det er barmhjertighet jeg vil ha»
Jeg er glad for at Mesteren selv i møte med de skriftlærde som pukket på budene når mennesker kom til ham for å bli helbredet på en sabbat, holdt fram at nestekjærligheten sto over loven. Jeg viser til kapittelet i Matteus 12 om Jesus og sabbaten. Her siterer Jesus blant annet. i vers 7: «Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer».
Jeg får skikkelig vondt i magen på vegne av alle dem som har kjempet fram en farbar vei som trofast likekjønnet samlevende innen kristenheten
Jeg håper konservative kristne som holder fanen så høyt for å etterleve Guds ord kan tenke seg om og revurdere sitt syn på likekjønnet samliv. Til beste for en kjempende minoritet og til beste for kristnes enhet.
