KrFU-leder Hadle Rasmus Bjuland sa nylig at han «unner alle å ha en mor som jobber redusert». Jeg unner alle en forelder som har muligheten til å jobbe redusert, dersom de selv ønsker det. Dette handler ikke om amerikanske «insta-trender», men om at det norske samfunnet trenger å legge til rette for at foreldre har en valgfrihet til å kunne velge tid med barna sine.
Sånn sett er jeg ikke uenig med Hadle i utfordringene vi ser i dagens samfunn. At «tradwife»-trenden også gjør seg gjeldende i Norge er ikke så overraskende, for vi har en regjering, og egentlig et bredt politisk flertall her til lands, som omtaler familiepolitikk som arbeidspolitikk.
Bjuland og Brenna misforstår
Arbeidsminister Tonje Brenna for eksempel, møter debatten med en retorikk som kan høres ut som at kvinner her til lands er til for opprettholdelsen av AS Norge, med sin pekefinger om at alle bør være i jobb.
Jeg tror mødre og fedre egentlig bare vil ha litt mer tid til å velge annerledes, uten at storsamfunnet skal dømme deres valg som dårligere enn andres. Selv kjenner jeg ikke på noen dragning mot å redusere min deltakelse i arbeidslivet, men jeg vil ikke akseptere det Brenna sier som jo i praksis overstyrer min rett til å velge selv.
Slik jeg ser det, misforstår både Brenna og Bjuland at en ikke trenger å velge det ene over det andre. Det å velge å være hjemme med barn en periode i livet, innebærer nødvendigvis ikke å velge vekk en karriere. Å jobbe redusert i perioder der barna er små er riktig for noen. Man er verken en tradwife eller en antifeminist av den grunn. Tvert imot er det antifeministisk å ikke ha et samfunn som rommer de som ønsker ulike løsninger for ulike perioder av livet for sin familie.
Å velge å være hjemme med barn en periode i livet, innebærer nødvendigvis ikke å velge vekk en karriere.
Mer valgfrihet til foreldrene
Det er nødt til å bli mer akseptert å velge annerledes! Foreldre burde få styre sin egen hverdag uten en pekefinger fra en politiker, som mener du snylter på velferdssamfunnet eller jobber mot likestillingen om du ikke er i full jobb. Arbeiderpartiets linje i arbeidspolitikken virker åpenbart ikke. I dag ser vi flere sykemelde seg, og en økning i antall kvinner som velger å ta ulønnet permisjon etter fødsel. Dette er et samfunnsproblem vi er nødt til å ta tak i. Kanskje politikere bør være mer ærlig på at det tross alt er noen konsekvenser med det å få barn som kun kvinnen bærer. Tradwife er et symptom på et problem med for lite tid til hverandre og barna sine i samfunnet. Men det er ikke en politisk løsning.
Et barn har to foreldre hvor begge har ansvar for å få endene til å møtes. Jeg ville aldri hatt et liv hvor jeg skulle jobbe fullt ute og ha ansvar for alt hjemme. For «Tradwife» trenden insinuerer at det er kvinnen sitt ansvar. Dette er ikke riktig.
Men familiene må selv ordne ansvaret internt, og av og til er det riktig at det faller på kvinnen, men vel så ofte vil det falle på mannen. Derfor trenger vi bedre løsninger og mer valgfrihet for begge foreldrene. Vi trenger en hverdagsfeminisme som gir rom for ulike valg og som markerer krystallklart at fars ansvar ikke stopper ved dørstokken.