Det har de senere år vært økende søkelys på menn og deres problemer. Særlig er unge menn i fokus: De faller ut av skolen og dominerer på elendighetsarenaer knyttet til rus, vold og selvmord. Mannsutvalget har levert sin innstilling og har foreslått en rekke velmenende tiltak. Kirka sliter også, med sterkt fallende oppslutning i et samfunn som raskt sekulariseres. Man kunne kanskje forvente at det særlig er unge menn som forsvinner ut. Men stemmer det?
Norsk Monitor er en omfattende undersøkelse som Ipsos gjennomfører hvert annet år med bortimot 4000 respondenter, 15 år og eldre. Undersøkelsen har data tilbake til 1985. Monitor spør: Tror du på Gud? Alternativene er «Ja», «Nei» og «Usikker». I 1985 trodde halve befolkningen på Gud. Kvinner trodde mer enn menn, 58 prosent mot 41 prosent. I 2023 er det bare 28 prosent av befolkningen som tror på Gud. Nå er forskjellen mellom kvinner og menn betydelig mindre, 31 mot 25. Men med 28 prosent totalt som tror på Gud betyr det at et flertall av Den norske kirkes medlemmer ikke tror på Gud. Det betyr en dramatisk forsterking av det filosofen Charles Taylor kaller den metafysiske sekularisering, den manglende troen på at det finnes noe overnaturlig rom.
Kjønnsperspektivet
Men blant de yngste skjer noe interessant. Berit Aalborg hadde en artikkel i Vårt Land 23/4 der hun hevdet at det i USA er undersøkelser som viser at det særlig er unge kvinner som sekulariseres og mister troen. Hun refererte til MF-forskeren Ingrid Storm som hevdet at vi ikke har tall som viser at trenden har kommet til oss. Men den har nok for lengst kommet til oss, ifølge Norsk Monitor. Blant de helt unge, i aldersgruppen 15-24 år, var det i 1985 45 prosent jenter og 24 prosent gutter som trodde på Gud.
I 2023 er det 20 prosent av jentene og 24 prosent av guttene som tror på Gud. Tallet på jenter som tror er mer enn halvert, mens guttene har ligget stabilt på 24 prosent. Det er nå flere unge gutter som tror enn jenter. Det er fremdeles i den eldste aldersgruppen, 60 år pluss, at flest tror på Gud. Samtidig er det i denne eldste aldersgruppen at frafallet har vært størst målt i absolutte tall. Så her må Aalborg komme inn med en ny hovedhypotese: Det er babyboomerne, 68-er generasjonen, som har falt mest i gudstro, fra 71 prosent som trodde på Gud i 1985 til 37 prosent i dag.
Er det velferden som har tatt babyboomerne?
Individualisering
Sekularisering kan også slå ut i individualisering av egen tro, det Charles Taylor kaller type 2 sekularisering. Har det slått til? Monitor stiller spørsmålet: Betrakter du deg som en personlig kristen? I 2023 var det 21 prosent av befolkningen, 15 år pluss, som regnet seg som personlig kristne. Det er faktisk høyere enn i 1985 da tallet var 18 prosent. Mens troen på Gud stuper, øker andel personlig kristne. Det er snart bare personlig kristne som tror på Gud. Jeg skal ikke gå inn i diskusjonen om hva personlig kristen innebærer, men tallet er interessant. Og menn og kvinner ligger ganske likt, 22 prosent blant kvinnene og 20 prosent blant mennene.
Dette kan støtte en slags grunnfjellshypotese. Mens samfunnet og kirken sekulariseres blir et grunnfjell av personlig kristne stående som holder seg stabilt, og som er likelig fordelt mellom kirke og bedehus. Det som i tillegg er interessant er at det er blant de unge, 15-24 år og 25-39, økningen i personlig troende har vært størst, mens det også her er blant de eldste, 60 år pluss, at nedgangen har vært størst. Er det velferden som har tatt babyboomerne?
Det er nå nesten like mange unge som eldre som er personlig kristne. I tillegg er det også her de unge guttene skiller seg ut. Mens det i 1985 var flere unge jenter, 15-24 år, som regnet seg som personlig kristne er det nå klart flere gutter enn jenter, 24 mot 19 prosent. Hver fjerde unge gutt regner seg som personlig kristen.
Kan endre seg
Sosiologer, som Ottar Hellevik, skjelner mellom tre typer endringer, generasjonsendringer, livsløpsendringer og popularitetsendringer, kalt tidsånden. Det kan se ut som vi har fått inn en ny stabil generasjon av unge menn, som viser spennende ting i forhold til religion. Samtidig har 68-erne vært gjennom en livsløpsendring som har gjort at de har sviktet religion og kristendom.
Med den rådende tidsånd er religion lite populært både på CV-en, i skolen og som trosholdning. Men det kan endre seg, hvis grunnfjellet holder stand. Jeg er usikker på om det er den norske popularitets- og inkluderingskirken som vil klare det best.