Espen kaller seg personlig kristen. Nå er det like vanlig som i 1985

– Ofte er det slik at religion står sterkest på steder hvor folk har det tøft. Nå lever vi i urolige tider, det snakkes om krig og økonomiske kriser. Da vil folk ofte vende huet oppover, sier komiker og skuespiller Espen P. A. Lervaag.

Han er blant de 21 prosentene i befolkningen som nå kaller seg «personlig kristen».

– For meg betyr det egentlig at jeg har landa, på en måte som er riktig for meg, sier han.

Annethvert år bruker 3.500 respondenter mellom tre og åtte timer på å besvare 3.000 spørsmål. Svarene samles opp i Norsk Monitor, som siden 1985 har kartlagt holdninger, verdier og overbevisninger i befolkningen.

Den ferske utgaven inneholder flere konklusjoner om religiøsitet som kan overraske – blant annet at andelen i befolkningen som kaller seg «personlig kristne» er stabil over tid. I 1985 var det 20 prosent som identifiserte seg med merkelappen, mens tallet i 2023 var 21 prosent. I årene undersøkelsen har blitt gjort, har tallet vært 18 prosent på det laveste og 26 på det høyeste.

– Tydelig at noen trender er brutt

John Spilling er seniorkonsulent i Ipsos og ansvarlig for Norsk Monitor. Han forteller at gudstroen i befolkningen nå ikke lenger er synkende.

– Det er tydelig at noen trender er brutt. Nedgangen i andelen som sier at de tror på Gud har stoppet, og muligens gått noe opp. Det andre er andelen som sier de har tillit til kirken. Etter å ha gått nedover en stund, har den nå steget ganske markant de siste to år. Man trenger heller ikke tro på Gud for å si at man har tillit til kirken.

– Har du en forklaring på disse endringene?

– Egentlig ikke. Men tidene er ikke like gode som de var for noen år siden, og da søker man kanskje omsorg og trøst. Men det blir bare en lekmannsbetraktning fra min side, sier Spilling.

---

Nøkkeltall fra Norsk monitor

• 21 prosent betrakter seg som «personlig kristen»
• 28 prosent sier de tror på Gud
• 17 prosent mener religion i større eller mindre grad gir de beste svarene på vesentlige spørsmål
• 55 prosent identifiserer seg som protestantisk kristen, 9 prosent knytter seg til Human-Etisk forbund, 25 prosent identifiserer seg ikke med noe livssyn eller trosretning
• 51 prosent liker at vi har muslimske trossamfunn i Norge, og andelen er økende
• Troen på astrologi, naturmedisin og synskhet er fallende

---

Personlig kristen - et omstridt begrep

Vårt Land har ved flere anledninger loddet hva det omstridte begrepet «personlig kristen» betyr for folk. I 1987 sa Morten Harket til VG at det innebar et aktivt engasjement, mens CC Cowboys-vokalist Magnus Grønneberg i 2014 fortalte Vårt Land at det betydde at troen var noe privat. I 2015 fortalte religionssosiolog Pål Repstad at begrepet har gått fra å beskrive et offentlig og avgjort forhold til tro, mens det i nyere tid beskriver en kristentro med en personlig vri.

Når John Spilling ser på tallene, ser han noe interessant: Mens det tidligere var slik at mange sa at de trodde på Gud, men ikke kalte seg «personlig» kristne, er dette langt mindre vanlig nå.

– Nå er det mer slik at hvis du tror på Gud, så er du også personlig kristen. Kanskje var dette begrepet regnet som noe mer forpliktende i 1985 enn det er i dag, om jeg får spekulere, sier han.

Trange tider kan få folk til å tenke

For komiker Espen P. A. Lervaag samsvarer tallene med det han ser som en økt aksept for religiøsitet i samfunnet. At flere religiøse uttrykk har blitt synlige rundt oss, og flere da kjenner behov for å finne ut hva de selv tenker om av ting.

– Jeg tenker det er positivt. Situasjonen i verden kan få folk til å tenke gjennom dette og ta stilling. Og det er nok ikke slik at folk legger bort troen igjen om ting begynner å gå bedre, sier han.

Når samfunnet blir mer urolig, og krisene står i kø, vil nok troen stå sterkere

—  Espen P. A. Larvaag, komiker

Tallenes tale

I NRK-programmet Kompass 21. mars diskuterte avtroppende Kirkerådsleder Kristin Gudleiksrud Raaum, Lars-Petter Helgestad fra Human-Etisk forbund og Vårt Lands religionsredaktør Elise Kruse funnene fra Norsk monitor.

Det er nå 28 prosent som svarer ja på spørsmålet «Tror du på Gud?» – en økning på 1 prosent fra 2021. Slike «korreksjoner» på ett prosentpoeng har forekommet noen ganger før – men tendensen har alltid vært fallende siden 52 prosent svarte ja i 1985.

Folk har i undersøkelsen også tatt stilling til hvor stor tillit de har til en rekke samfunnsinstitusjoner, deriblant «kirken». Også her bryter svarene med en fallende tendens, og tilliten til kirken er nå på høyeste nivå siden 2013.

Undersøkelsen gir likevel ikke et entydig bilde av at sekulariseringen i Norge er på vikende front. Blant annet blir stadig færre enig i påstanden «Religion gir meg de beste svarene på alle vesentlige spørsmål jeg stiller meg selv». I 1991 svarte 44 prosent at dette i større eller mindre grad stemte i for dem, mens andelen i 2023 hadde sunket til 19 prosent.

Ifølge John Spilling i Ipsos er tallmaterialet ikke kontrollert for endinger i befolkningens religiøse sammensetning. Men fordi kun 1 prosent av respondentene sier at de tilhører islam, har dette liten betydning for tendensene som framgår av tallmaterialet.