Verdidebatt

Bibliotekbrukerne rammes

E-BOKTILGANG: Vi er vant til at Deichman er en spydspiss i utviklingen av bibliotektjenester for resten av landet, men her går det baklengs.

Som Vårt Land skrev 26.4.24 er det ikke lenger mulig for osloboere å låne e-bøker eller e-lydbøker på biblioteket. Etter at Allbok er lagt ned, og Deichman ikke har inngått en ny avtale, er det ingen norske e-bøker eller e-lydbøker som kan lånes av de allerede 8.500 aktive brukerne, eller alle de andre brukerne av Deichman som ikke visste om tilbudet.

Dette er dårlige nyheter for leserne, for bibliotekbrukerne, og for demokratiet. I Norge har vi en lov om folkebibliotek som i år fyller 10 år. Den slår fast at bibliotekene skal «stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet». Nå har vi en situasjon der det største biblioteket i landet ikke kan tilby digitale bøker på norsk til sine lånere. Vi er vant til at Deichman er en spydspiss i utviklingen av bibliotektjenester for resten av landet, men her går det baklengs. Og det er bibliotekbrukerne som rammes.

Forunderlig stille

Det har vært forunderlig stille rundt nedleggelsen. Det henger sannsynligvis sammen med at e-bøker og e-lydbøker i bibliotekene er for mange fremdeles en kuriositet. Det bør det ikke være. Vi bør kunne tilby bøker på ulike plattformer til alle bibliotekbrukerne, over hele landet.

Helene Voldner, leder Norsk bibliotekforening

Det blir bare spekulasjoner, men man kan se for seg at de som nå ikke lenger har tilgang til Allbok, flytter seg over på engelske tjenester, eller flytter seg over på strømmetjenester i stedet. Det vil i så fall kunne svekke lesingen, og en aktiv bruk av biblioteket, litteratur og bøker.

Når tjenesten forsvinner kan man se for seg at brukerne legger seg til nye vaner, og det å hente folk tilbake igjen kan være krevende. I så fall går bruken av bibliotek og bibliotektjenestene ned. Det vil ramme hele den litterære næringskjeden, fordi vi er avhengig av hverandre i det litterære kretsløpet. Bøker skal skrives, utgis og formidles, før de kan leses.

Kan øke lesingen

Det er en lesekrise i Norge i dag. Lesing er grunnleggende nødvendig for å sikre kunnskap, demokrati, og en befolkning som leser, lærer, har en godt trent konsentrasjonsevnen og empati.

Da må vi også bruke alle verktøyene vi har. Vi må styrke de arenaene der bøkene formidles, og vi må sørge for at folk finner bøker de vil lese. Vi trenger bibliotek med en relevant og oppdatert samling med bøker, der folk kan finne bøker som passer for dem, på flere formater, fordi folk er ulike. Det styrker lesingen.

Ulike lesere har ulike behov, og ved å sørge for at også digitale bøker og lydbøker er tilgjengelig vil det bidra til at flere har tilgang

Bibliotekene kan – sammen med de andre aktørene – øke lesingen, ved å gjøre litteratur og lesing tilgjengelig. Særlig for dem som trenger det mest. Kutt i bibliotektilbudet rammer dem som ikke selv på enkelt vis hopper over til en betalt strømmetjeneste, når muligheten til å låne faller bort.

Avtalen om tilganger til lisenser, modeller og rettigheter er krevende, og tilgangen til e-bøker derfor også varierende for bibliotekbrukeren. Med dagens modell er også hvert digitale lån dyrere for bibliotekene, og med kutt i budsjetter på innkjøp over hele landet blir det færre titler til utlån. Resultatet er færre tilgjengelige, digitale utgaver, i et til tider uforutsigbart grensesnitt.

En pågående floke

Med dagens lesekrise bør vi bruke alle de verktøyene vi har, og vi bør sikre tilgang til e-bøker i biblioteket. Det er en pågående floke, og det er uforståelig at den ikke er løst foreløpig. Når det er sagt har jeg store forhåpninger om at den kan løses, slik at befolkningen får tilgang til litteratur på ulike medier, samtidig som opphaverne får betalt.

Ulike lesere har ulike behov, og ved å sørge for at også digitale bøker og lydbøker er tilgjengelig vil det bidra til at flere har tilgang. Tilgang til bøker, uavhengig av økonomi eller andre faktorer, må være et utgangspunkt for å bidra til økt lesing.

Skal lesekrisen løses må vi finne modeller som gjør at forfattere får betalt, at bokhandlene har et kundegrunnlag, og at rettighetshavere kompenseres. Men dette må, og kan ikke gå på bekostning av befolkningens tilgang til litteratur, eller gjøre bibliotekene irrelevante.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt