Bibel 2024 er dessverre ikke en kur mot antisemittisme

La oss starte med honnør til Morten Beckmann, Universitetet i Agder, som i Vårt Land 6. mars tar opp igjen diskusjonen om «jødenes ledere». Beckmann skrev i 2017 en doktoravhandling om Bibelselskapets arbeid som har vært viktig for revisjonen vi har jobbet med siden 2019, og hans kommentarer har ledet til konkrete endringer. Som vi løftet fram i diskusjonen med Filtvedt (Vårt Land, 12. januar) og Hoem (Klassekampen, 9. februar) er det viktig at vi fortsetter den gode diskusjonen om vårt oversettelsesarbeid, og målet om å ha en åpen og etterrettelig bibeloversettelse.

Å beholde «jøde»

Beckmanns budskap er at valg i en oversettelse ikke kan være en kur mot antisemittisme. Det har han delvis rett i. Det var ikke hensikten med endringene: I den grad oversettelsen har noe som helst med antisemittisme å gjøre, er det tvert imot svært viktig å beholde oversettelsen «jøde» mange steder! Ett eksempel er Joh. 8,44 diskutert nedenfor.

Det er nødvendig å hente frem igjen noe fakta fra våre tidligere diskusjoner. Disse ser ut til lett å forsvinne i alt som har vært skrevet om temaet hoi ioudaioi mens krigen har rast etter Hamas’ angrep på Israel sist oktober (det vakte ikke reaksjoner da endringen først ble offentliggjort som forslag høsten 2022).

Og fakta er følgende: den greske termen ioudaios er brukt over 70 ganger i Johannesevangeliet, nye oversettelsesvalg gjelder kun 11 av disse. Det er steder hvor revisjonsgruppen og Oversettelsesutvalget har bemerket at teksten er lite tilgjengelig når det bare oversettes med «jødene». Slik som i Johannes 9,22 hvor det står om den blinde guttens foreldre (som selv er jøder) at de er redde for tous ioudaious. Og der, som alle de 10 andre stedene, vil det stå en fotnote: «jødenes ledere Den gr. teksten har hoi ioudaioi «jødene». Ordet blir i Johannes ofte brukt på en polemisk måte, om Jesu motstandere blant lederskapet i Jerusalem.»

De negative utsagnene

Hvis målet var å skape en kur mot antisemittisme, hadde det hjulpet lite å endre bare 11 steder, og attpåtil la de mest negative utsagnene bli stående med «jøde» som oversettelse: Joh 8,44 sier fortsatt «Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre det deres far ønsker» når Jesus snakker til en gruppe «jøder som var kommet til tro på ham» (v. 31). Dette viser at våre oversettelsesvalg ikke handler om å «forskjønne en svært polemisk tekst» som Beckmann skriver.

Endringene bort fra «jøde» som eneste oversettelse grunner i at hoi ioudaioi i romersk tid er et ord med mange betydninger: de viktigste er geografisk, sosial/etnisk eller religiøs. Grunnbetydningen betegner bosted i eller tilhørighet til Judea (dvs. judeer), eventuelt i motsetning til Galilea (galileer): Termen kan betegne mennesker som knyttet an til festivaler og annen religiøs praksis som Johannes og hans samtidige kalte «jødiske/judaiske», med religiøst fokus på Judea. Termen kunne brukes mer generelt som betegnelse på en geografisk spredt etnisk gruppe, en bruk som ble mer framtredende etter ødeleggelsen av Templet i Jerusalem i år 70.

Som vi har svart før, fører templets fall og framveksten av rabbinsk jødedom til at termen over tid går fra å forstås primært geografisk til å forstås mer etnisk og religiøst: Hvis man sier «jøde» på norsk i dag, hører folk først og fremst religiøs tilhørighet. En målspråksrevisjon skal nettopp ta hensyn til hva folk «hører» her og nå, og i tilfellet ioudaios blir det ekstra komplekst fordi innholdet har endret seg over lang tid, også på grunnspråket, slik vi har gjort rede for. Det kan bli misvisende å oversette «jøde», med de konnotasjoner ordet har på moderne norsk, hvis det f.eks. er geografi eller sosiale organisering som framheves i evangeliet.

Kontekst-avhengige løsninger

I slutten av sin tekst gjentar Beckmann poenget som vi hele tiden har understreket: det er ikke selvsagt at den eneste riktige oversettelsen av hoi ioudaioi er «jødene». Det er jo derfor vi velger litt ulike, men kontekst-avhengige, løsninger. I en artikkel i Bible Odyssey skriver Adele Reinhartz, tidligere President i Society of Biblical Literature, at «nøyaktig hvilket ord en skal bruke er et kontroversielt tema.»

Vi er ikke så naive at vi trodde vi skulle komme unna kontroversen i Norge. «Judeer» hadde nok vært best når det handler om geografi, tilhørighet, sosial organisering blant innbyggerne i Jerusalem og Judea (jf. Bibel 2024: «jødenes ledere»). Men «judeer» på norsk ble av flere opplevd som litt for uvant og fremmed. «Jøde» må uansett beholdes i oversettelsene fordi termen anerkjenner også moderne jøders eierskap til disse gamle tekstene, og kun denne termen åpner opp rommet for å konfrontere og diskutere Det nye testamentes rolle i antisemittismens historie.

Flåsete

Gunnar Haaland og Anders Runesson argumenterer på lignende vis i et intervju i Vårt Land 8. februar. Det er flere muligheter i oversettelsen av hoi ioudaioi og «det finnes både gode argumenter for og klare svakheter ved alle» som Haaland sier. De argumenterer videre for at det i Johannesevangeliet handler om en kritikk mot de som har makten, «altså ledelsen i templet, som i antikken både var en religiøs og politisk institusjon». Poenget her er at våre oversettelsesvalg kan forklares, begrunnes og motiveres faglig. Å tillegge oss en naiv tro på at antisemittisme kan trylles bort ved å bytte ut ett ord med et annet, er flåsete.