Livets to utganger – og evigheten

Jeg ble forundret da jeg åpnet Vårt Land og leste intervjuet med følgende overskrift: Vil begrave fortapelsen (VL 16.2.24). I intervjuet forteller prest Ingeborg Sommer at hun ikke bruker Johannes 3,16, også kalt «Den lille Bibelen», som gravferdsliturgi. Sommer mener også at det er en feilslutning at alle som ikke tror på Jesus skal til helvete. Underteksten er at livets to utganger bør være et lukket kapittel i Den norske kirke.

Den smale vei

Vi opplever stadig at Bibelen må tolkes i den tiden vi lever i og at noe må revurderes. Jeg er ikke teolog og er ikke så godt bevandret i dype teologiske utredninger. Men jeg står stødig i min «enkle» tro og tar «Jesus på ordet». Jesus talte i lignelser nettopp for at menneskene skulle forstå hva han mente. Derfor har jeg noen tanker til intervjuet med Ingeborg Sommer.

I Matteusevangeliet leser vi i mange lignelser om livets to utganger og en god forklaring på hva Jesus mener her:

• I Matteus kapittel 7 vers 13 -14 leser vi om to veier. Den brede fører til fortapelsen, og den smale fører til livet.
• I kapittel 13 vers 24-30 leser vi om ugresset i kornåkeren. Ugresset skulle vokse sammen med kornet, men ved innhøstingen skulle det fjernes (og brennes står det)
• I kapittel 25 vers 1-13 leser vi om de ti brudepiker. Fem kom inn, men fem kom til en stengt dør. Brudgommen sa til og med «jeg kjenner dere ikke». Hvorfor kom ikke alle ti inn? De ønsket det jo egentlig. I samme kapittel vers 31-46 står det om dommen. Hvem er sauene og hvem er geitene?

Røveren på korset fikk sjansen i sine siste timer. Han tok imot nåden i Jesus Kristus og fikk «bli med inn i paradis»

Det finnes et skille

Hvordan vi enn snur og vender og tolker dette, er det etter mitt syn helt klart at det finnes et skille. Røveren på korset fikk sjansen i sine siste timer. Han tok imot nåden i Jesus Kristus og fikk «bli med inn i paradis». Men hvor havnet den andre røveren? Det er en gang slik at det er noen som ikke har eller vil ha noe forhold til verken Bibelen, Jesus eller et liv etter døden. Døden er det endelige. Skal de da «tvinges» inn i noe de ikke ønsker?

I Matteus kapittel 22 leser vi om kongesønnens bryllup. I vers 14 står det: «Mange er kalt, men få er utvalgt». Mange ble innbudt, og mange takket nei. Vår frie vilje gjør at vi kan velge.

For meg er fortapelsen en tilstand helt uten mulighet for kontakt med Gud. Alt er stengt. Porten er lukket for bestandig. Ingen trøst i tunge tider. Ingen bønner når fram. Men ennå er det tid. Tid til å forkynne det glade budskap. Tid til å ta imot frelsen og åpne våre hjerter og sinn for den nåden som Jesus gav oss ved forsoningen på korset. Men vi må ville det.