I sitt innlegg 13. februar forsøker Gunnar Haalandå etablere tre premisser som bakgrunn for at han ikke vil ta avstand fra Israels krigføring på Gaza:

Når han påstår at Hamas startet krigen, så avslører Haaland sin kunnskapsløshet om den lange historien med sionistene som har drevet palestinerne vekk for å overta landet. Når han videre ber om tillit til den israelske hær så kan han ikke ha forstått at Den internasjonale domstolen anser det som trolig at det foregår et folkemord i Gaza. Og når han støtter tanken om at Israels mål er å fjerne Hamas, så lukker han øynene for at Israels brutale krigføring gir Hamas mer oppslutning enn noen gang før.
Jeg tenker at Haaland er med sine synspunkter ikke er i nærheten av å forstå det grunnleggende temaet i Palestina, og som kristen, teolog og prest i Den norske kirke, så kan jeg ikke akseptere en tenkning om at et område blir tildelt et folk ut fra Bibelske løfter. Vi må se på Bibelens ord om rettferdighet, fred og likeverd som det viktigste.
Langvarig kontekst
Jeg er enig med Haaland i hans bekymring for jødisk ungdom som opplever at de må forsvare Israel sin politikk. Det må finnes noen veier ut av dette.
Pedagoger ved Falstadsenteret på Ekne i Levanger kommune i Trøndelag skriver et innlegg i Trønderdebatt 05.02: «Korleis undervise og generelt snakke om krigen på Gaza? Lærarane i landet vårt står framfor ei utfordrande oppgåve når dei skal møte og ta opp dette temaet i klasserommet. For å ha gode reflekterande samtalar i klasserommet, er det viktig å sette nokre rammer. Ein god strategi er å bli einig med elevane om eit sett med reglar som dokker ønsker å følgje når dokker har plenumssamtalar i klasserommet. Dei blir særleg viktige når temaet er kontroversielle. Bruk konkrete reglar.»
Som kristen, teolog og prest i Den norske kirke, så kan jeg ikke akseptere en tenkning om at et område blir tildelt et folk ut fra Bibelske løfter
Verdenssamfunnet har laga et sett med konkrete regler, det finnes internasjonale lover og regler, for krig, for okkupasjon, for humanitær rett. Jeg kan ikke se at Haaland i sitt innlegg er i nærheten av å berøre den langvarige konteksten, slik FNs generalsekretær, Antonio Guterres når han påpeker både konteksten for terroren 7. oktober og proporsjonaliteten i Israels gjengjeldelse. Guterres tale, viser til både den palestinske historien fra Nakba i 1948, fordrivelsen der mange tusen ble fordrevet blant annet til Gaza, og også den pågående og brutale okkupasjonen.
Fratatt verdighet
Vi er mange som har relasjoner til både israelere og palestinere, vi har altså mange venner i Israel og Palestina, både kristne, muslimer og jøder. Men de kristne er en spesielt utsatt gruppe, en minoritet som kjenner på et ekstra svik når krefter i Vesten bruker Bibelen, for å forklare hvorfor deres land, frihet og verdighet blir fratatt dem fra grupper som IKAJ og andre kristensionister.
Vi vet at det er mange grupper som jobber for en rettferdig fred for alle i landet. Vi må derfor heller støtte disse grupperingene enn et forsvar og en regjering som er under etterforskning for krigsforbrytelser og folkemord.