Biskop emeritus Ole Christian Kvarme kritiserer, i Vårt Land og Dagen 13. februar, min avgjørelse om å ikke delta i markering mot antisemittisme 3. februar, initiert av og sammen med Den Internasjonale kristne Ambassade (IKAJ). Jeg visste at jeg ville bli kritisert for det, men hadde nok trodd at Kvarme hadde respekt for den avgjørelsen. Markeringen hadde et formål som jeg støtter og har tatt opp i mange sammenhenger, og særlig etter 7. oktober: Å motvirke antisemittisme og angrep på jøder i Norge. Det står jeg selvsagt for fortsatt, selv om jeg ikke kan delta i et samarbeid med IKAJ.
Støtte til palestinske kristne
Det har å gjøre med hva en økumenisk gjensidig forpliktelse innebærer. I noen tilfeller betyr det at en må si nei til samarbeid. Grunnen er at de holdninger og det arbeid IKAJ gjennom mange år har stått for, er det som våre søsterkirker og våre kristne trossøsken i Israel og Palestina gjentatte ganger har definert for meg som det som rammer dem aller mest: At kristentroen og Bibelen blir bevisst og konsekvent brukt for å si at deres rettigheter som palestinere skal ignoreres, motarbeides eller undergraves. At det IKAJ står for blir presentert som en kristen posisjon, gjør derfor palestinske kristne ekstra sårbare i sin kontekst.
I arbeidet for kirkens enhet har Den norske kirke forpliktet oss på våre relasjoner med, og samarbeid og støtte til kristne og kirkene i Israel og Palestina, særlig til Den evangelisk-lutherske kirke i Jordan og Det hellige land – ELCJHL. Å delta i en felles markering med IKAJ, og særlig i denne ekstreme krigssituasjonen for dem og deres palestinske medborgere, ville bryte helt med denne forpliktelsen og den tillit som er etablert. Det ville være uansvarlig i forhold til dem som mer enn andre kirker trenger vår støtte nå. Det ble svært tydelig for meg ved mitt besøk til Jerusalem og Betlehem nettopp.
Det går en grense
Vi kan snakke med alle, men det går en grense for hvem vi kan samarbeide med og stille opp sammen med. Den går når kristendommen systematisk brukes til å frata noen mennesker deres grunnleggende rettigheter. IKAJ presenterer seg som en kristen organisasjon som støtter dagens Israels rett til landområdet ut fra en fortolkning av gammeltestamentlige løfter til Israel. Et raskt søk på deres hjemmeside viser at konsekvensen av dette synet er en uforbeholden og politisk støtte til israelske myndigheter. Det leder til aksept av den folkerettsstridige okkupasjonen av palestinerne. IKAJ støtter dermed i realiteten menneskerettighetsbrudd og viser forakt for internasjonal rett og støtte til Israels krigføring nå. Dette ble jo også bekreftet av dem da de etter 3. februar uttrykte at Gaza tilhører Israel.
Kvarme har også et engasjement for palestineres rettigheter og for kirkene der. Men med sin aktive rolle i et samarbeid med IKAJ og sin kommentar har han dessverre bidratt til å skape denne situasjonen, der Den norske kirkes engasjement for både rettferdig fred og mot antisemittisme blir mistrodd. Jeg håper og tror at vi i fortsettelsen sammen kan støtte både våre jødiske medborgere i Norge og vår søsterkirke ELCJHL. Vi får følge biskop Munib Younans oppfordring til å arbeide for fred, rettferdighet og trygghet for alle.