Hva økumeniske forpliktelser innebærer

Biskop emeritus Ole Christian Kvarme kritiserer, i Vårt Land og Dagen 13. februar, min avgjørelse om å ikke delta i markering mot antisemittisme 3. februar, initiert av og sammen med Den Internasjonale kristne Ambassade (IKAJ). Jeg visste at jeg ville bli kritisert for det, men hadde nok trodd at Kvarme hadde respekt for den avgjørelsen. Markeringen hadde et formål som jeg støtter og har tatt opp i mange sammenhenger, og særlig etter 7. oktober: Å motvirke antisemittisme og angrep på jøder i Norge. Det står jeg selvsagt for fortsatt, selv om jeg ikke kan delta i et samarbeid med IKAJ.

Støtte til palestinske kristne

Det har å gjøre med hva en økumenisk gjensidig forpliktelse innebærer. I noen tilfeller betyr det at en må si nei til samarbeid. Grunnen er at de holdninger og det arbeid IKAJ gjennom mange år har stått for, er det som våre søsterkirker og våre kristne trossøsken i Israel og Palestina gjentatte ganger har definert for meg som det som rammer dem aller mest: At kristentroen og Bibelen blir bevisst og konsekvent brukt for å si at deres rettigheter som palestinere skal ignoreres, motarbeides eller undergraves. At det IKAJ står for blir presentert som en kristen posisjon, gjør derfor palestinske kristne ekstra sårbare i sin kontekst.