Lørdag 3. februar ble det publisert en historisk «Fellesuttalelse til støtte og omsorg for det jødiske folk». Bak uttalelsen står baptister, pinsevenner, lutheranere og katolikker sammen. I kjølvannet av denne publiseringen har representanter for Den norske kirke (DNK) valgt å angripe den kristne sionismen. Denne kritikken følger samme mønster som bispemøtets uttalelse fra 16.oktober 2020.
Den gang hevdet representanter fra DNK følgende om den kristne sionismen: Den tilkjenner «ulik grad av menneskeverd til ulike grupper mennesker», «bruker Bibelen til å legitimere undertrykkelse eller menneskerettighetsbrudd», har «spesielt historiesyn med apokalyptiske endetidsforventninger der de risikerer å redusere jødene til instrument i et frelsesteologisk skjema», «direkte eller indirekte motarbeider forsøk på å skape fred», den kristne sionismen er «teologisk og menneskerettslig uholdbart» og er «mye verre enn apartheid».
Tidligere prost i Den norske kirke, Trond Bakkevig sier i TVL-programmet Dialogen at «Det er en religion, denne kristen-sionismen, som jeg nøler med å kalle kristen» (10.11.23). Og 8. februar i år sier internasjonal direktør i Den norske kirke , Einar Tjelle, til NRK: «Kristensionismen er en særegen form for støtte til Israel som vi mener er moralsk forkastelig»
Anklagene minner om stråmannsargumentasjon. En stråmann brukes når man i diskusjon eller debatt tillegger andre meninger de ikke har, og argumenterer mot disse.
To årtusener med kirkelig erstatningsteologi og antisemittisme, førte til at tanken om en fysisk gjenopprettelse av Israel forsvant i store deler av kirken
Sionisme
Norsk Utenrikspolitisk Institutt forklarer sionisme slik: «Sionisme er opprinnelig betegnelsen på det jødiske folkets ønske og håp om å vende tilbake til sitt gamle hjemland i landet Israel (Eretz Israel)».
Når man mener at jødene har en rettmessighet til å bosette seg i Israel, så er man en sionist. Dette kan alene være forankret i historie og internasjonal lov, med utgangspunkt i jødenes eldgamle tilknytning til landet og prosessen med Balfour-erklæringen, San Remo-konferansen og Folkeforbundets Palestinamandat. Ved siden av dette er det mange jøder og kristne som tror at Bibelen taler om en gjeninnsamling av det jødiske folk fra den globale diasporaen, og at dette er noe som finner sted i vår tid.
To årtusener med kirkelig erstatningsteologi og antisemittisme, førte imidlertid til at tanken om en fysisk gjenopprettelse av Israel forsvant i store deler av kirken. Men et av disiplenes siste spørsmål til Jesus handlet nettopp om når Han ville gjenopprette riket for Israel (Ap.gj. 1,6). Til tross for kristen antisemittisme er altså ikke støtten til Israels folk et nytt fenomen, det er like gammelt som kirken selv.
Historisk bakgrunn
Det nye testamentet forteller oss hvordan de nye hedenske kirkene i Hellas, Lilleasia og Roma spesifikt ble instruert om å velsigne sine jødiske brødre. Apostelen Paulus gir den romerske kirken en tydelig forklaring på hvorfor kristne bør støtte det jødiske folk. «De skylder å hjelpe dem med materielle gaver når de selv, som hedninger, har fått del i deres åndelige gaver.» (Rom 15,27). Jesus selv sier «Frelsen kommer fra jødene» (Joh 4,22). Og Det nye testamentet har et stort antall referanser til Israels gjenopprettelse.
Kirkefader Tertullian (160-240 e.Kr.) ytret seg negativt om jødene, men trodde likevel på en gjenopprettelse av Israel: «Det er passende for den kristne å glede seg, og ikke sørge, over gjenopprettelsen av Israel, hvis det er sant, som det er, at hele vårt håp er tett knyttet til Israels gjenværende forventninger.»
Forståelsen av jødene som et utvalgt folk var også noe de franske valdenserne, hugenottene, de tyske pietistene og de britiske puritanerne forkynte. Noen måtte til og med betale med livet. I 1587 ble en mann ved navn Francis Kett brent levende for å uttrykke sin tro på at Bibelen profeterte jødenes tilbakekomst til deres land.
Det er i denne tradisjonen og forståelsen av Guds Ord som Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem er plantet
I 1607 uttalte Thomas Brightman i sin bok Revelation of the Revelation at gjenopprettelsen av jødene til Israel er høyst sannsynlig, siden «profetene overalt bekrefter det». Grunnleggeren av Metodistkirken, John Wesley, skriver så et århundre senere: «Så mange profetier henviser til denne store begivenheten [gjenopprettelsen av jødene], at det er overraskende at noen kristne kan tvile på det. Og disse [profetiene] er sterkt bekreftet av at jødene på fantastisk vis er bevart som et eget folk frem til i dag. Når det blir oppfylt, vil det være en sterk demonstrasjon, både av det gamle og det nye testamentets åpenbaring...»
Den engelske teologen Charles H. Spurgeon, talte en rekke ganger om at Israel skulle bli gjenopprettet. I en søndagstale i 1855 forkynte han: «Jeg tror ikke vi legger tilstrekkelig vekt på gjenopprettelsen av jødene. Vi tenker ikke nok på det. Men, hvis det er noe som er lovet i Bibelen, så er det dette. Jeg forestiller meg at du ikke kan lese Bibelen uten tydelig å se at det skal være en faktisk gjenopprettelse av Israels barn. Må den lykkelige dagen snart komme!» Særlig blant de kristne i England var denne troen på at jødene en dag skulle få sitt land tilbake sterk. Disse kristne sionistene var avgjørende for at Israel senere ble gjenopprettet som en nasjon.
Det er i denne tradisjonen og forståelsen av Guds Ord som Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem (IKAJ) er plantet. Vår medlemsmasse går på tvers av kristenheten og de ulike kirkesamfunnene.
Vår forståelse av Israel i dag
Når det gjelder Israels landegrenser og våpenhvilelinjer er det opp til det israelske demokratiet og retten til det israelske folket til å avklare med sine arabiske naboer hvor grensene skal trekkes. Når det gjelder teorier om «Stor-Israel», overlater vi til Herren når og hvordan Han vil holde sine løfter til Israel angående fylden av deres bibelske arv.
I vårt arbeid er det ulike syn på når Jesus en dag kommer tilbake, men det har ingen betydning for engasjementet i vårt oppdrag: «Trøst, trøst Mitt folk.» (Jes. 40,1). I vårt DNA-dokument heter det: «Vår støtte til det jødiske folk er bygd på de evige Guds pakter slik de er beskrevet i Guds ord (1.Mos 12,15 osv.), og ikke på endetidsprofetier».
Den norske kirke burde selv klargjøre sitt teologiske ståsted. Forfekter man fortsatt erstatningsteologien eller tror man at Guds pakt med det jødiske folket står ved lag?
IKAJ har hjulpet over 170.000 jødiske immigranter til Israel, vi gir hjelp til holocaustoverlevende og titusener av trengende israelere. Vår støtte går til både jøder og arabere, kristne og muslimer, drusere og beduiner. IKAJ tror oppriktig at Gud elsker alle mennesker, det er jo selve grunnlaget for evangeliet. De hebraiske profetene, slik som Jesaja 19, inspirerer oss også med en visjon om at en dag vil det være en bredere forsoning mellom den gjenopprettede nasjonen Israel og de omkringliggende arabiske landene.
Vi er enig med preses Olav Fykse Tveit når han sier «Vi må stå sammen med de som lider». Hamas startet denne krigen. De er ansvarlige for denne krigens grusomme lidelser. De kunne omgående ha stoppet denne krigen ved å frigi gislene og overgi seg. Det har de ikke gjort, tvert imot har de sagt at de skal gjenta 7. oktober til Israel er utslettet. Solidaritet med de lidende må innebære dette perspektivet.
Forsoning mellom jøder og kristne
Etter 2000 år med erstatningsteologi og fiendskap mot jødene står IKAJ midt i en global bevegelse av forsoning mellom jøder og kristne med hovedfokus på Israel. I tillegg til et omfattende sosialt hjelpearbeid underviser vi kristne i alle verdensdeler om Bibelens budskap om Israel (et navn som forøvrig nevnes over 2400 ganger i Bibelen).
Den norske kirke burde selv klargjøre sitt teologiske ståsted. Forfekter man fortsatt erstatningsteologien eller tror man at Guds pakt med det jødiske folket står ved lag? Hva er i så fall konsekvensen av deres teologiske ståsted?
Den norske kirkes dialog med den lille jødiske minoriteten har blitt frosset. Det synes vi er både sørgelig og trist. Har dette noe å gjøre med DNKs teologiske ståsted, eller mangel på dette? Vi vil invitere DNK til samtale omkring våre ulike syn.