Naiv mobil-synsing fra Vårt Land

Omtrent alle piler peker nedover i norsk skole. Det er politikernes ansvar. Når forskningen så tydelig viser at mobilen ødelegger for oppmerksomhet, læring, relasjoner og fysisk aktivitet mener jeg det er en «no brainer» – selvsagt bør vi innføre mobilforbud i skolen.

Forsker Sara Abrahamsson ved Norges Handelshøyskole (NHH) har gjennomført en studie som slår fast at elever ved ungdomsskoler med mobilforbud opplever mindre mobbing og bedre karakterer enn skoler som tillater mobilbruk. Særlig for jentene blir det bedre karakterer og mindre mobbing. Da forstår jeg ikke nyhetsredaktør i Vårt Land, Lars Inge Staveland, sin kritikk av mobilfrie skoler, der han skriver: «Det gjer lite for å hindre krenking og mobbing i fritida at mobiltelefonen blir låst bort frå klasserommet.»

Som om vi ikke skal ta grep mot mobilen i barnas skolehverdag, fordi det kan forekomme mobbing utenfor skoletiden. Hvilket grunnlag har Staveland for dette argumentet?

Det er tvert imot ansvarsfraskrivelse å ikke forby mobilen i skoletiden. Med regjeringens retningslinjer er det fortsatt opp til hver rektor og skole. Mobiltelefoner er ikke et læremiddel. Ifølge Pisa-undersøkelsen 2022 fører mobil i skoletiden til dårligere konsentrasjon og læring. OECD peker på at dette problemet kan reduseres hvis bruken av digitale enheter blir mer målrettet og hvis mobiltelefoner forbys i skoletiden og forbudet blir håndhevet. Resultatene fra skoler som innfører mobilfrihet i skoletimer og friminutt er bedre karakterer, mindre mobbing og mer fysisk aktivitet. KrF mener elevene skal kunne ha med seg telefonen til og fra skolen, men i skoletiden skal den ligge i et mobilhotell eller liknende.

Et mobilforbud er noe så sjeldent som et gratis tiltak som er lett og ubyråkratisk å innføre, som resulterer i mindre mobbing og utenforskap, mer læring og mer fysisk aktivitet.

Som om vi ikke skal ta grep mot mobilen i barnas skolehverdag, fordi det kan forekomme mobbing utenfor skoletiden. Hvilket grunnlag har Staveland for dette argumentet?

Må utvikle andre evner

Gjennomsnittlig skjermtid blant ungdom i Norge er omtrent fem timer per dag. Det er på tide å sette grenser og ta grep mot mobilen og skjermens rolle i barns skolehverdagen.

Norske elever er nå dårligst i Norden i lesing, matematikk og naturfag, hvis vi ser bort fra Island. Våre elever er på bunn når det gjelder leseglede blant samtlige 65 land som er med i PIRLS-undersøkelsen, og nesten på bunn i OECD i tid brukt på å lese for fornøyelsens skyld.

Digitale ferdigheter er viktig, men krever ikke lange dager på nettbrettet på skolen. Skal barna sikre gode rammer for den videre digitale utviklingen trenger de å utvikle andre evner enn digitale. Gapet i digitale ferdigheter er stort sett forklart gjennom gapet i tradisjonelle akademiske ferdigheter, ifølge OECD. Ferdigheter i digital lesing gjenspeiler ferdigheter i lesing på papir. Det er altså ikke mulig å bli en god leser på nettet uten å være i stand til å forstå en trykt tekst.

Naiv kritikk

Utrullingen av IT i skolen har gått mye raskere enn forskningen på området, basert på luftige håp og kanskje frykt for å henge etter i utviklingen. Det må bli slutt på naiviteten. Nå som forskningen foreligger er det på høy tid å stanse opp og revurdere skjermbruken.

Pisa-tallene tyder på at mange elever blir så forstyrret av digitale enheter i skolen at de taper tre kvart år med skole, mens lesing på skjerm etter alt å dømme gir såpass mye dårligere leseforståelse sammenliknet med papir at de taper om lag to tredjedeler av et års forventet utvikling i lesing.

En god skole med læring og læringsglede er en viktig del av en god oppvekst som gir muligheter for å bruke egne evner senere i livet. Barna våre må både lære å regulere teknologien og snakke sammen uten en skjerm i mellom seg .