Er vår undervisning om sex skadelig?

Den 22. januar skrev Vårt Land-kommentator og debattjournalist Kristine Banggren Gripsgård om skadelig seksualundervisning i frikirkeligheten. Pastor Per Eriksen har allerede kommentert svakheten rundt Gripsgårds generaliserende begrepsbruk om «frikrikelighet» (VL 24.1.24), så vi går ikke mer inn på det. Men vi vil dele noen refleksjoner rundt formidling om seksualitet som gis i våre kretser.

Vi som skriver dette har vært gift i 18 år. Vi leder Familiefokus, som er familiearbeidet til Ungdom i Oppdrag (UIO). Helt siden 1976 har Familiefokus arrangert familieleirer, ekteparkurs og gitt før-ekteskapelig veiledning, der vi snakker om relasjoner, familie og seksualitet. Vi har begge vokst opp i kristne miljøer, der det ble tydelig kommunisert at sex tilhører ekteskapet. For oss ble det en god verdi som vi ville tilstrebe. Tematikken hadde opptatt Geir Edvin mer enn Nina, men ingen av oss hadde (heldigvis) fått et forvridd bildet av sex gjennom porno. Det var nyttig for oss at vi under vårt førekteskapelige Å bli ett-kurs fikk snakke åpent om sex med et annet, eldre ektepar.

Det Gripsgård ikke nevner

Dette er mange år siden nå. I dag er det vi som har kurs med yngre par som skal gifte seg. I VL 22. januar utfordrer Gripsgård oss som arrangerer ekteskapskurs til å granske egen undervisning om tematikken, og om den bidrar til å skade kvinner.

Rådet mange av oss hørte i ungdomstiden om «å ikke tenke på sex før en er gift, og på bryllupsnatten er alt lov» har nok dessverre ført til at noen kristne, og især kvinner, har opplevd smerter og fått en traumatisk opplevelse. Eller at det er kvinnens ansvar at mannen ikke skal falle i fristelse, som fører til plikt-sex. Dette kan få store negative følger for henne og ekteskapet. Dette er absolutt ikke greit.

Det er ikke kvinnens ansvar å gi mannen sex for at han ikke skal bli fristet til å bruke porno eller være utro

Vårt utgangspunkt er at sex er en gave fra Gud, der vi som mann og kvinne opplever «å bli ett», gitt til oss i rammen av det livslange, monogame ekteskapet mellom en mann og en kvinne. Forskning fra USA, som Gripsgård refererer til fra boken The Great Sex Rescue av Shelia Gregorie, viser faktisk at de fleste evangeliske kristne kvinner opplever at sexlivet er veldig godt, opp mot 80 prosent. Også to amerikanske studier fra 2020, én fra Baylor Religion Survey og én fra The Wheatley Institution, viser at religiøse kvinner er dobbelt så fornøyde med sexlivet, enn ikke-religiøse.

Det undrer oss at Gripsgård ikke nevner dette i sin kommentar. Vi tenker at disse tallene ikke bør overraske, siden seksualiteten kan blomstre når rammen rundt er trygghet, forpliktelse og uselvisk kjærlighet gjennom et livslangt ekteskap.

Ikke kvinnens ansvar

Derfor er det ekstra trist når dårlig undervisning og bøker om sex fører til skam og vonde opplevelser, som en anonym kvinne forteller om i VL 30. januar. Eller de kvinner som opplever seg voldtatt av ektemannen, som Gripsgård trekker frem. Det er viktig at dette snakkes om og tas tak i, slik nettopp Gripsgård gjør. Vi er også enige med henne at det hadde vært fint å få undersøkt om tallene fra USA stemmer overens med tall fra norske ekteskap.

Det finnes kristne bøker om seksualitet på norsk, der eksempler og illustrasjoner er mangelfulle, også fra vårt forlag Proklamedia. Ett eksempel er boken Renhet som kom ut i 2010. I 2022 uttalte lederen i Ungdom i Oppdrag til Vårt Land at hans anbefaling fra den gang ikke er hans «stolteste øyeblikk». Bøker som kommer med råd der kvinner objektifiseres, eller som fører til at kvinnen føler seg «brukt» av mannen, er absolutt ikke greit. Det er ikke kvinnens ansvar å gi ham sex for at han ikke skal bli fristet til å bruke porno eller være utro. Dette er helt fullt mannens ansvar. Gud har skapt både mannen og kvinnen i sitt bilde, med ukrenkelig verdi, der sex og nakenhet er gitt som en gave til å nytes for begge i ekteskapet og til å skape liv.

Det som vi i dagens samfunn får servert om sex er ikke basert på bibelske sannheter – og dette kan også være skadelig

Gripsgård mener tiden er overmoden for «egne tanker om sex, forkledd som bibelske sannheter». I enkelte tilfeller er dette rett. Samtidig mener vi også at det som vi i dagens samfunn får servert om sex, ikke er basert på bibelske sannheter – og dette kan også være skadelig. Vi bombarderes nemlig av ideer, der egoistisk nytelse står i sentrum, uten forpliktelse og trygge rammer. Porno er blitt stedet mange unge lærer om sex. Dette er noe tiktoker Ruby Hammervold peker på i en artikkel i VG 29. januar. Gjennom samtaler vi har med par i våre sammenhenger, ser vi at porno ødelegger ekteskap, og fører til dårligere sexliv. Det skulle også blitt mer belyst og forsket på.

Enda mer undervisning om sex

Vår erfaring fra et utall samtaler med norske kristne ektepar og kjærestepar, er at de aller, aller fleste har stor refleksjonsevne. De ønsker råd og hjelp til hvordan leve ut bibelske prinsipper i dagens kultur, men evnen til egenrefleksjon er større i dag enn for noen år siden. Dette gjør at de aller fleste ikke kjøper alt de leser i en kristen bok eller hører fra en talerstol i en kirke. Vi mener det er viktig at ektepar lærer seg å kommunisere godt sammen om sex. Tiden er derfor moden for enda mer undervisning om sex i kristne sammenhenger, hvor dette skjer like mye i form av dialog som monolog.

Vi tror også formidlingen i større grad enn tidligere bør komme fra norske stemmer som kommuniserer i norsk kontekst. Er formidlingen i tråd med de bibelske sannheter, er det ikke skadelig, verken for kvinnen eller mannen. Slik undervisning vil føre til at vi begge kan få glede av denne gaven Gud har gitt, og som er et bilde på noe som er så mye større.