Verdidebatt

Vårt Land bruker begrepet «frikirkelig» unyansert

SPRÅK: Begrepene «frikirkeligheten» og «frikirkelige» er så upresise at det rett og slett ikke bør brukes.

Jeg må innrømme at jeg til tider har irritert meg over at begrepet «frikirkelig» blir brukt som en samlebetegnelse i media, ofte knyttet til konservative holdninger. Men det overrasker meg at dette nå også brukes unyansert i Vårt Land, slik som i Kristine Banggren Gripsgårds kommentar «Når kristen forkynnelse skader kvinner». Her spørres det også om «seksualundervisningen som har blitt gitt i frikirker i Norge også har skadet kvinner». Det henvises også til en bok som er anbefalt av «en rekke frikirkepastorer fra ulike sammenhenger», når det dreier seg om tre pinsevenner og en som arbeider i en organisasjon som er tilknyttet Den norske kirke.

Synodemøte 2022 Frikyrkja, Frikirken

Det er to ting jeg håper Vårt Land i det minste klarer å forholde seg til:

1. Frikirkeligheten i Norge består av en rekke kirker og menigheter med stort spenn når det gjelder teologi og kristen praksis. Frikirkeligheten er ikke et samlende begrep for noe annet enn at det dreier seg om kirker som historisk ikke har hatt tilknytning til det norske statsapparatet.

2. De holdningene som ofte tilskrives frikirkeligheten har stort sett også preget store deler av grasrota innen Den norske kirke, representert ved organisasjoner som Normisjon og Norsk Luthersk Misjonssamband.

Jeg håper derfor Vårt Land i framtiden vil være mye mer presise i sin begrepsbruk. Begreper «frikirkeligheten» og «frikirkelige» er så upresise at det rett og slett ikke bør brukes.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt