Det skrives innledningsvis at misjonsorganisasjonene gikk i kirken og samlet seg rundt «åndelige ting» på bedehuset - hva nå det er. Ifølge Vårt Land, var det først når bedehusene startet med forsamlingsdannelse at relasjonen ble konkurrerende. Dette stemmer ikke.

Var det ikke «konkurrerende» når DNK på slutten av 50-tallet begynte å bygge arbeidskirker som gikk de tradisjonelle bedehusenes aktivitet i næringen? Eller hva med mengden gudstjenester og spesialgudstjenester som har økt i DNK? Ikke bare kl. 11 på søndag, men på andre tidspunkt. På det klokkeslettet man brukte å samles på bedehuset, finner en i dag mange kveldsgudstjenester.

Og trosopplæringsreformen i DNK (2003)? Den gjorde et solid innsteg i arbeidsfordelingen mellom kirke og bedehus. Tidligere var det organisasjonene som stod for det meste av barne- og ungdomsarbeidet, med unntak av konfirmantarbeidet.

Selektiv historiefortelling

Poenget her er ikke å skape en debatt om hvem som begynte, men å synliggjøre at relasjonen mellom Normisjon og DNK ikke har vært statisk. Den er preget av både supplering og overlapp der begge parter har utviklet seg på måter som fordrer en dynamisk relasjon.

Det som har skjedd er at både organisasjonene og DNK har beveget seg mot å ta et større helhetsansvar for egen virksomhet fordi tidene endrer seg. Vi er i en brytningstid der vi må kalibrere arbeidet på nytt. Normisjon kan ikke reversere sin utvikling, og det kan heller ikke DNK. I Normisjon har vi analysert tidene godt, og forsøker nå å gjøre ryddige endringer for å leve i tråd med ny egenart og selvforståelse.

Vårt Lands historiefortelling er mangelfull og oppleves unødvendig polariserende.

Normisjon kan ikke reversere sin utvikling, og det kan heller ikke DNK

Er Normisjon «konkurrerende»?

Blant Normisjons folk er det mange prester, ansatte og tillitsvalgte i DNK, og vi som har vår tjeneste i Normisjon har aldri tenkt at vi er konkurrenter til DNK. Vi har godt samarbeid på mange måter.

Det store flertallet av normisjonere er også medlem i DNK og mange er aktive i DNKs menigheter. Slik vil det være i overskuelig fremtid. Vi definerer hverken DNK, NLM, Frikirken, pinsevenner, metodister og andre som konkurrenter.

Å bruke ordet «konkurrent» i denne sammenhengen, oppleves som malplassert. Vi vil samarbeide der vi kan fordi vi alle har en rolle å spille i Guds misjon. Vi håper at DNK fortsetter å definere oss som en partner i misjon lokalt og globalt, og regner med at DNK opptrer med større pragmatikk og vidsyn enn det Vårt Lands leder makter.

Vi håper at DNK fortsetter å definere oss som en partner i misjon lokalt og globalt, og regner med at DNK opptrer med større pragmatikk og vidsyn enn det Vårt Lands leder makter

Ikke brudd med DNK

Vedtaket på generalforsamlingen er ikke et brudd mellom kirken og Normisjon. Normisjon blir ikke et eget kirkesamfunn, selv om dette hevdes i artikkelen i Vårt Land.

Vedtaket dreier seg om at et eksisterende trossamfunnsregister som er administrert av region Agder, blir sentralisert og administrert i en egen enhet under Landsstyret.

Trossamfunnsregisteret skal sikre at de som ikke er medlem i verken DNK eller i annet kristent kirkesamfunn har et tilbud om registrering etter trossamfunnslovgivningen. Det viser seg nemlig at en del steder er det noen som ikke er medlem i noe trossamfunn, men føler tilhørighet i Normisjon.

For å ivareta disse har man da et trossamfunnsregister.

Les Vårt Lands leder her: Normisjon blir trossamfunn. Da er organisasjonen ikke lenger komplementær til Den norske kirke, men fullt ut konkurrent.

Ønsker god dialog og samarbeid

Allerede i ingressen konkluderes det med at Normisjon ikke lenger er komplementær, men konkurrerende til DNK.

Utgangspunktet kunne vært et helt annet, fordi Normisjon ønsker å være komplementære. Sammen med DNK og kristenheten i Norge ønsker vi å gjøre Jesus kjent. Ikke som konkurrenter, men som brødre og søstre i troen sendt ut med evangeliet.

Sammen med DNK og kristenheten i Norge ønsker vi å gjøre Jesus kjent. Ikke som konkurrenter, men som brødre og søstre

Vi har en god dialog med DNK og ønsker å fortsette denne dialogen både med tanke på avklaringer i forlengelse av vedtaket om et sentralisert trossamfunnsregister, ryddige relasjoner tilpasset en ny tid, så vel som samarbeidsmuligheter.