Presteforeningens studentlagsstyre: Høyresiden tar nattesøvnen fra oss

En mulig blå fremtid ser mørk ut. Fra opposisjon markerer høyresiden nå hva de ville gjort annerledes om de bestemte – et mulig frempek til deres politikk om de skulle overta regjeringsmakten.

Samtidig som vi forstår godt at også de ønsker å ta grep mot høy prisvekst og at alle må bidra, er forslagene om kutt til tros- og livssynssamfunn alvorlige og svært lite gjennomtenkte. Frp foreslår å kutte over 10 prosent av alle prester og Høyre 268 millioner til alle tros- og livssynssamfunn. Ikke nok med det, er høyresidens ungdomspartier, i tillegg til Frp, så ytterliggående at de vil kutte dagens trosstøtte fullstendig.

Uklokt

Kirka sliter allerede med å rekruttere nye ansatte. Og det er kanskje ikke så rart. Det er ikke enkelt å skulle gå ombord i et skip folk påstår at tar inn vann. Som studenter kan vi kjenne spenningen. Høyresidens foreslåtte kutt tar nattesøvnen fra noen av oss. Det vil gjøre rekrutteringsarbeidet mye vanskeligere om det gjennomføres.

I kirka har vi endelig begynt å snu skuta. Nylig skal for eksempel Nord-Hålogaland bispedømme, vårt nordligste, ha klart å halvere antall vakanser. Å strupe folkekirka når det endelig ser ut til å gå litt oppover igjen er utrolig uklokt.

Høyresidens ostehøvelkutt har allerede revet opp sårflater i kirka. Vi spinker og sparer allerede. Prester ser seg nødt til å slutte på grunn av et enormt arbeidstrykk. Det er få ansatte på for eksempel 38.000 begravelser, 28.000 dåpsbarn, 32.000 konfirmanter, 60.000 gudstjenester, sorgarbeid, barne- og ungdomsarbeid, dødsbudskap, samtaler, sykehjemsbesøk og tiltak for alle i lokalmiljøet. Vi elsker det, men kan ikke gjøre det uten folk.

Omtrent åtte av ti er medlem av et tros- eller livssynsamfunn. Den norske kirke og andre hjelper også uavhengig av om man er medlem eller ikke. Høyresiden vil altså strupe krisehjelp, omsorg og møteplasser for det store flertallet midt i ekstremt tøffe tider for mange.

Det virker som høyresiden i en krisetid ikke har en bred nok forståelse av hva beredskap er

Vi står i førstelinja

I kirka har vi en helt fremragende og unik breddekompetanse som rører innom det eksistensielle, psykologiske, rituelle, teologiske og krisehåndterende. Og det finnes sånne som oss over hele landet, i utgangspunktet i hvert eneste sogn.

Vi står i førstelinja når alvorlige dødsulykker og selvmord skjer, er oppe midt på natten i den bitende vinterkulda og tar vare på de etterlatte. Vi hjelper og vandrer sammen med familier og venner i sorg og sinne over å miste en som var nær. Vi tilbyr helt gratis hjelp og samtaler med mennesker som er i dype kriser i et land som har rasende utvikling av folk med psykiske lidelser, er ensomme, sliter økonomisk eller prøver å finne fram i vanskelige landskap. Vi er med på å skape liv og samhold for mennesker i enormt mange lokalmiljøer over absolutt hele Norge. Og vi er der på menneskers store feiringer og gledesdager.

Det er alle disse menneskene, i den dypeste sorg, vanligste hverdag, og største glede, som høyresiden rammer. Og det ved potensielt sett grunnlovsstridige kutt til folkekirka og alle andre tros- og livssynssamfunn. Det er litt av en julegave til alle som sliter og er bekymra.

Vi trenger eksistensiell beredskap

Det virker som høyresiden i en krisetid ikke har en bred nok forståelse av hva beredskap er. «Kuler, krutt og sykehuskøkutt» er nødvendig, men ikke nok. Når folks liv står på randen av å rakne trenger man faktisk også en eksistensiell beredskap. Mulighet, tid og rom for å dele redsler og gleder med andre mennesker og med den Gud man tror på. Prester inngår også mange steder i lokalt beredskapsteam. Og hvem var det regjeringen gikk til for at fattige mennesker skulle få økonomisk nødhjelp til jul? Jo, det var blant annet kirka. Når krisene skjer, står dørene våre åpne.

Det er alle disse menneskene, i den dypeste sorg, vanligste hverdag, og største glede, som høyresiden rammer

Kirka er et annerledesrom hvor det folk gjør sammen ikke på samme måte kan måles i kroner og ører som i samlebåndsfabrikker. Vi møter mennesker og gir dem rom til å senke skuldre, legge av seg det som tynger i hverdagen, møte andre i fra nærmiljøet og møte sin Gud. Det samme gjelder i andre tros- og livssynssamfunn høyresiden også vil kutte ned til beinet.

Å slutte å støtte opp under omsorg og beredskap for hele mennesket vil også bidra negativt i høyresidens mål om «et bærekraftig og levedyktig næringsliv». Går det dårlig med menneskene, går det dårlig med bedriftene. Folk vil sannsynligvis kunne yte bedre om de har bedre liv, får feiret og sørget skikkelig. I tillegg vil kutt av denne dimensjonen antageligvis også føre til store merkostnader for staten. Den pengemessige nytteverdien, hvis det er det viktigste for høyresiden, må derfor sees større på enn enorme kutt over bordet.

Mangler troverdighet

Å kutte i beredskapen nå blir altså som å ta opp forbrukslån uten at man må. Det funker kanskje neste måneden, men så kommer konsekvensene. Det er kortsiktig og uklokt når man har andre muligheter. De kjemperadikale kuttforslagene overrasker fra en borgerlig side som ønsker regjeringsmakt om to år, og et Høyre som profilerer seg på å være styringsdyktige. Konsekvenstenking av egen pengeplassering virker fraværende når det gjelder tros- og livssynsfeltet.

Høyresidens ideologier baserer seg ofte på både stabilitet og frihet. Hva slags frihet er det i å ikke la folk få muligheten til en verdig begravelse for sine nærmeste, eller utøve sin tro med mindre man er veldig rik og bor i en stor by? Hva slags stabilitet er det i å over natten rive vekk fra lokalsamfunn over hele landet over ti prosent av prester, miljøbyggere, samtalepartnere og krisehjelpere? For ikke å også snakke om de lite gjennomtenkte kuttene i andre tros- og livssynssamfunn?

Høyresiden har gode verdier å bygge på. Bruk dem også når muligheten er der til å skåre politiske poeng på regjeringen med størst mulig kutt. Først da fortjener dere troverdigheten dere søker.