Slik arbeider vi med overgrep i en kirkelig kontekst

I innlegget «Overgrep kan skje i alle typer kristne fellesskap» (VL 10.11.23), stiller Tormod Kleiven og Else Kari Bjerva i Normisjon flere spørsmål til Vake kirkelig ressurssenter mot seksuelle overgrep. Snarere enn å besvare hvert spørsmål vil vi forsøke å klargjøre hvordan Vake arbeider mot overgrep i kirkelig kontekst. Innledningsvis vil vi imidlertid bemerke at vårt opprinnelige innlegg ikke handlet om ressurssidene seksualitetogidentitet.no, men om hva vi savnet i debatten som oppsto i ettertid.

Slik jobber vi

Vake er en stiftelse som betjener Kirke-Norge bredt. Vårt bearbeidende virke handler i stor grad om å tilby samtaler til mennesker med krenkelseserfaringer, samt stå bak/være medarrangør av Messer for Verdighet landet rundt.

Når en utsatt kommer til oss og ønsker samtaler, er teologiske standpunkt og kirketilhørighet ikke kriterium for bistand. Det er irrelevant i forhold til ønsket om å bli sett, trodd på og forstått. Vi står alltid på den utsattes side. Vi mener krenkelser av enhver form alltid er galt, og er krenkerens fulle ansvar.

At tematikk rundt teologisk syn på seksualitet og samliv likevel dukker opp i samtaler er noe annet, da mange utsatte har behov for å snakke om dette. Den enkelte rådgivers syn blir her sekundært. Når vi bistår kirkesamfunn ved håndtering av saker, skjer selvsagt også dette uavhengig av teologiske standpunkt. Vi er glade for at det i løpet av de 27 årene Vake har eksistert har skjedd mye på overgrepsfeltet. De fleste kirker har nå gode rutiner når hendelser skjer. Vi bistår like fullt når noen trenger veiledning. Teologi er sjeldent tema i disse samtalene. Det å feire Messer for Verdighet sammen med høyst ulike kirkesamfunn og organisasjoner, med mål om å stå sammen mot vold og seksuelle overgrep, er noe av det fineste vi gjør.

Vitnesbyrd fra ofre for overgrep bør ligge nært i bevisstheten, slik at vi ikke formidler et renhetsideal som legger stein til byrden

Bibelsyn er ikke avgjørende

Kleiven og Bjerva spør om Vake mener et teologisk syn på samliv med «Bibelen som avgjørende hjelp til livstolking» fremmer seksuelle overgrep, svaret er selvsagt nei. Vi kunne gå inn i en diskurs om at Kleiven og Bjerva ser ut til å definere en viss form for bibeltolking som den korrekte, som følgelig betyr at de som tolker annerledes ikke har Bibelen som rettesnor? For Vakes del vil dette være en avsporing, fordi vi som grunnleggende premiss ser kirkene vi bistår som forent i troen på den treenige Gud, om enn bibelsyn og bibelfortolkning kan være ulik.

Når vi validerer ulike tolkninger, er vårt fokus det vi formidlet i vårt forrige innlegg: Vi ønsker at ungdom får et eierforhold til egne tanker, følelser og grenser, også når inspirasjonen er hentet fra Guds ord. Nettopp derfor er det viktig at den undervisning de får gir rom for reell refleksjon.

Vake klarer imidlertid ikke å frikoble overgrep helt fra seksualitet, slik Kleiven og Bjerva gjør. Det handler om vår grunnleggende forståelse av seksualiteten som en dynamisk kraft, som driver oss mot grunnleggende behov for å skape nære relasjoner og å utvikle en autonom identitet. Seksualiteten er innvevd i komplekse, relasjonelle utviklingsprosesser hvor subjektivitet og identitet dannes, og dermed uløselig knyttet til hele vår eksistens.

Ikke alltid maktmisbruk

Vi er enig med Kleiven og Bjerva at overgrep er koblet til misbruk av makt og tillit, og i sitt vesen oftest bærer en asymmetri i posisjon. Det er likevel ikke alltid opplagt. Vi ser stadig oftere overgrep i likeverdige relasjoner, for eksempel i et seksuelt møte mellom to gutter på 16 år, der den ene definerer det som hendte som overgrep. Her er ingen klar dimensjon av skjevforhold i makt. Den utsatte kan også ha kjent lyst, men følelsen i ettertid kan likevel være skam og «jeg ville egentlig ikke».

Nettopp det at den utsatte kjente kroppen respondere fysisk, bidrar til å gjøre dette feltet så vanskelig. I forhold til skyldspørsmålet er vi enig i at maktperspektivet er viktig, men undrer om det kan stå i fare for å underbelyse hvordan seksualiteten rammes. I vårt bearbeidende arbeid forsøker vi se begge perspektiver samtidig. Den utsatte skal ikke måtte bære skyld, men vi trenger ikke frikoble det som skjer fra seksualitet for å plassere ansvaret hos krenker.

Et annet viktig anliggende for oss er konteksten vi formidler i. Når vi formidler samlivsetikk til unge mennesker, må vi ha klart for oss at vi ikke kun formidler til ressurssterke unge uten økt sårbarhet eller ingen vonde opplevelser i bagasjen. Vitnesbyrd fra ofre for overgrep bør ligge nært i bevisstheten, slik at vi ikke formidler et renhetsideal som legger stein til byrden.

Vake ønsker fortsatt å bistå hele trosfeltet hva gjelder seksuelle overgrep. Vi håper vi fortsatt kan forenes i det arbeidet.