Overgrep kan skje i alle typer kristne fellesskap

Anne Louise Skoland og Ole Martin Holte i Vake – Kirkelig ressurssenter mot seksuelle overgrep, hadde nylig et innlegg på trykk i Vårt Land om nettressursen www.identitetogseksualitet.no. Her skriver de blant annet at de ønsker «større innsikt i hva som dekker til og legger grunnlag for mulige overgrep og grenseoverskridende atferd i kirkelige kontekster. Større innsikt i og åpenhet rundt hvordan teologi, makt og seksualitet henger sammen. Større innsikt i hva som skaper trygghet, tillit og vekst for ungdommer i våre fellesskap».

Dette er ønsker vi som står bak den omtalte nettressursen, deler helt og fullt. Men vi blir sittende igjen med noen viktige spørsmål til Vake etter å ha lest innlegget.

Ødelegger undervisning for dialog?

Er undervisning som formidler bibelske svar på krevende og dagsaktuelle etiske spørsmål, noe som ødelegger muligheten til dialog med ungdom og unge voksne? Er det ensbetydende med å diktere andres grenser?

Selv mener vi at så lenge undervisning gir rom for spørsmål, refleksjon og motforestillinger, så utelukker det ene ikke det andre. Tvert imot tror vi mange kristne ungdommer lengter etter bibelundervisning og veiledning som de kan «tygge på» og reflektere over i samtale med andre – gjerne kloke voksne som ikke bare speiler de svarene de møter ellers i samfunnet.

Derfor har vi lagt vekt på at undervisningsfilmene skal brukes i rammen av et gruppeopplegg, der det legges til rette for refleksjon og mulighet til å komme med motforestillinger og egne erfaringer.

I Normisjon har vi jobbet målrettet og bevisst med å avdekke, forebygge og håndtere seksuelle overgrep gjennom flere tiår

Fremmer det overgrep?

Så et viktig spørsmål som går på forståelsen av seksuelle krenkelser. Vi tror Gud har skapt mennesket og gitt oss Bibelen som en avgjørende hjelp til livstolkning, og som noe vi kan forankre vår erfaring i. Altså ikke bare en inspirasjon til å finne egne grenser. Mener Vake at et slikt teologisk utgangspunkt fremmer overgrep?

Dette er et viktig spørsmål, ettersom flere av de som har skrevet om seksualitet i forlengelsen av vårt undervisningsopplegg, har antydet at vårt teologiske utgangspunkt fremmer seksuelle overgrep. Også Vake har i sitt innlegg noen antydninger som kan tolkes i den retning, om «grensefulle rom som muliggjør grenseløse handlinger». Det er ikke helt klart hva som menes med det.

Arbeid med overgrepsproblematikk

I Normisjon og også i de andre kristne misjonsorganisasjonene har vi jobbet målrettet og bevisst med å avdekke, forebygge og håndtere seksuelle overgrep gjennom flere tiår. Vi har jobbet faglig med å forstå overgrep, og vi har utviklet en praksis som har fått mye ros fra ulikt kirkelig hold. Vi har i flere år arrangert kurs i håndtering av seksuelle krenkelser for andre kirkesamfunn, og mange kirkesamfunn bruker de retningslinjene vi har utviklet.

Gjennom dette arbeidet har vi lært at et avgjørende premiss for å forstå hva overgrep er, handler om å ikke gjøre det til et spørsmål om sex og grenser. Det er en farlig sammenblanding, fordi seksuelle krenkelser da blir gjort til et spørsmål om samtykke, lyst, seksuell aktivitet eller for den del fristelser, synd og utroskap. Felles for disse ordene er at de virker tilslørende for hva seksuelle krenkelser faktisk handler om, og at ansvaret og skylden for det som skjer lett legges på den utsatte.

Seksuelle krenkelser handler alltid om en asymmetrisk maktrelasjon, der den ene er i en rolle eller posisjon som gjør at han eller hun har mer makt enn den andre. Denne makten er i kristen sammenheng en tillitsmakt, en tillit basert på den maktposisjon en har i kraft av rollen som ungdomsleder, pastor, korleder eller andre lederposisjoner. Når denne rollen og tillitsmakten misbrukes, slik at relasjoner seksualiseres og intimitetsgrenser tråkkes over, skjer seksuelle krenkelser. Den utsatte påføres krenkerens forståelse av virkeligheten: Du ville det selv! Du var med på det du også! Så oppstår det forvirring og den utsatte sitter igjen med en urettmessig påført skyld og skam som ikke er hennes (eller hans).

Skjer i alle miljøer

Vi regner med at Vake er enig med oss i en slik forståelse av seksuelle krenkelser, og at det er avgjørende viktig å forstå grenseoverskridende atferd i lys av maktbegrepet. Fordi seksuelle krenkelser ikke springer ut av konservativ eller liberal teologi, men av maktmisbruk, skjer det i alle miljøer. Derfor har vi til nå kunnet stå sammen med kristne fra alle teologiske sammenhenger om å bekjempe overgrep.

Det håper vi fortsatt vi kan, men det forutsetter at vi ikke direkte eller indirekte blir anklaget for å fremme overgrep fordi vi har tillit til at Bibelen er en god veiviser for livet, og at vi ønsker å formidle dette.