Skriften, slaver og skeive

Som en respons på et nytt undervisningsopplegg som utgir seg for å formidle en «bedre historie» om seksualitet og identitet til ungdom, skrev vi i ledelsen av Skeivt kristent nettverk (SKN) en kronikk i Vårt Land 24. oktober. Her påpekte vi den avgjørende betydningen menneskelig erfaring bør ha i bibeltolkning, spesielt i spørsmål om identitet og seksualitet. Marcus T. Vindenes’ svarer oss denne uken i en kronikk i Vårt Land.

Vindenes’ tilsvar handler hovedsakelig om slaveri i Bibelen, og kan dermed betraktes som en avsporing av debatten om identitet og seksualitet. Vi mener likevel at Vindenes’ kronikk bekrefter hvorfor menneskelig erfaring er nødvendig for å forstå Bibelens budskap og farene det medfører å se bort ifra menneskelig erfaring.

Hensynsløst om slaver i GT

Vindenes bibeltolkning tillater ham nemlig ikke å ta uforbeholdent avstand fra slaveriet beskrevet i Bibelen. Skal vi tro Vindenes var ikke slaveriet i Det gamle testamentet (GT) så dårlig som sitt rykte. Han mener moderne lesere misforstår hva GT omtaler når vi leser om slaveri. Vindenes forsøker å oppklare og forklare: «Slaveriet som omtales i Mosebøkene handler om hvordan mennesker skulle tilbakebetale gjeld». Ordningen var tilsynelatende nokså raus, for den førte ikke bare til gjeldsfrihet «men [slavene] fikk med seg småfe og mer.»

Enhver som leser 2. Mos 21,1-11 bør derimot la seg forstyrre av hensynsløsheten som beskrives: Slaveeiere som får barn med slavens kone får slavens kone og barn til odel og eie. Bestemte slaver skal merkes med en syl gjennom øret. Når man selger sin datter som slave kan hun ikke frigis, med mindre slaveeieren ikke liker henne. Da skal en av sønnene hans få kjøpe henne. Disse påbudene må kristne ta uforbeholdent avstand fra.

Enhver som leser 2. Mos 21,1-11 bør la seg forstyrre av hensynsløsheten som beskrives

Om slavenes levekår på Paulus’ tid føler Vindenes det er viktig å påpeke at det «kom an på hvor godt slavemesteren tok seg av dem». Vindenes aksepterer imidlertid at det veldokumenterte slaveriet i denne perioden generelt sett var svært brutalt. Det er innenfor dette dehumaniserende systemet Paulus gjentatte ganger insisterer på at slaver skal være lydige (Ef 6,1-8; Kol 3, 22-25; Tit 2,9-10). Disse instruksene må kristne ta uforbeholdent avstand fra.

Menneskelig erfaring og Bibelen

Bibelen ble først brukt av kristne for å opprettholde slaveriet og deretter for å avskaffe det. Kristne sto på begge sider. Slavenes lidelse gjorde et dypt inntrykk på dem som med Bibelen i hånd tok til orde for å avskaffe slaveriet. Dette viser med all tydelighet hvor avgjørende en medmenneskelig og medfølende bibeltolkning er.

Vi i SKN er enige med Vindenes om at menneskelig erfaring ikke alene skal styre teologien eller være eneste utgangspunkt for den. Men vi fastholder at den må informere teologien. Når kartet ikke lenger passer med terrenget, må man være åpen for å endre kurs.

Som Vindenes skriver, må kirken lære av sine feil. Vi i SKN er dypt takknemlighet over alle kristne som har innsett at kirken har gjort urett mot skeive og vi ber innstendig om at den verdensvide kirke vil følge i deres modige fotspor. Vi inviterer med dette Vindenes til å fortsette samtalen under SKNs dialogkonferanse 6. januar om samliv seksualitet og kjønn i lys av Bibelen og vår samtid. Vi håper vi sees.