Folk flest visste det var kirkevalg, men deltok ikke

I år la vi for første gang stemmeurnen i hånden til hvert enkelt medlem. På mobilen, bak pålogging og sikkerhetstiltak, kunne medlemmene forhåndsstemme digitalt i kirkevalget. Og det fungerte. Med nesten tre ganger så mange forhåndsstemmer som tidligere, kan vi si at digital forhåndsstemming var en suksess.

Som flere har påpekt, ble det likevel ikke en strøm av folk til valglokalene på selve kirkevalgdagen. Det er sunt for det kirkelige demokratiet at det nå går en debatt om hvordan valgordningen bør være i fremtiden. Og den skal gå i en god stund fremover, før det trekkes konklusjoner.

I debatten er det tre ofte stilte spørsmål, som Kirkerådet nå har noen flere svar på: Visste folk at det var kirkevalg? Hva gjør at folk ikke stemmer? Og hva betydde fraværet av valgkortet i år for valgdeltakelsen?

[ Krisetall for kirken: Drøyt 30 prosent færre har stemt ]

Visste folk at det var kirkevalg?

Et av de store spørsmålene i debatten etter valget, er om folk visste det var kirkevalg. Kirkerådet har gjennomført to undersøkelser knyttet til dette, og begge indikerer det samme: ja – stort sett.

I en befolkningsundersøkelse med et representativt utvalg av befolkningen tatt opp rett etter valget, svarte 82 prosent at de har fått med seg at det var kirkevalg i år. Det interessante med akkurat denne undersøkelsen, er at den gir en indikasjon på hvor effektiv kirkevalgets synlighet og annonser har vært til å opplyse om at det er valg. Før kirkevalgkampens start i juni, var det bare 27 prosent som visste at det var kirkevalg i år.

I Den norske kirkes medlemsundersøkelse som snart er klar, har vi også spurt et representativt utvalg av medlemmene våre om de visste om kirkevalget. Denne undersøkelsen er tatt opp noe senere enn befolkningsundersøkelsen, og dermed en stund etter kirkevalgkampen var ferdig. Likevel svarer 77 prosent av medlemmene at de var klar over at det var kirkevalg.

82 prosent forteller at de har fått med seg at det var kirkevalg i år. Før kirkevalgkampen var det bare 27 prosent

Hva gjør at folk ikke stemmer?

Den norske kirke skal være demokratisk styrt av medlemmene. Utgangspunktet har hele tiden vært demokratireformen i 2008. Med valg samtidig og i umiddelbar nærhet til det offentlige valget – og etter hvert flere lister – har mange håpet på økt valgdeltakelse. I flere tidligere kirkevalgevalueringer har likevel det store spørsmålet vært hvorfor flere ikke stemmer.

Demokratireformen var en suksess i seg selv. Sammenlignet med tidligere kirkevalg, ble valgdeltakelsen kraftig styrket. Men likevel aldri mer enn til 13,47 prosent i 2011, foruten unntaksåret 2015, da spørsmålet om likekjønnet vigsel var en tydelig sak som bidro til stor oppmerksomhet, klare skillelinjer og 16,7 prosent valgdeltakelse.

Både undersøkelsen med et representativt utvalg av befolkningen og medlemsundersøkelsen peker på noe av det tidligere evalueringer har slått fast: folk er komfortable med at de mest aktive tar valget på vegne av seg selv, eller synes ikke de vet nok om sakene og kandidatene. I tillegg oppgir flere at de ikke er interesserte, ikke er religiøse eller ikke kjenner de som stiller til valg. Dette er gjenkjennbart fra evalueringene i 2015 og 2019.

Hva betyr fraværet av valgkortet?

Det er viktig at medlemmene vet at det er kirkevalg og at de kan delta. I år ble det ikke sendt ut valgkort, og noen har løftet spørsmålet om det bidro til å redusere valgdeltakelsen.

Vi må helt tilbake til 2015 for å få en indikasjon på hva valgkortet kan ha betydd. Den gang svarte 49 prosent at valgkort var en viktig kilde til informasjon. Samtidig skrev Kirkerådet den gangen at valgkortet var det viktigste informasjonstiltaket sammen med lokale og nasjonale medier og menighetsbladet.

Siden 2015 har det vært en voldsom utvikling, og både befolkningen og kirken er langt mer digitale enn tidligere. Trykte medier er supplert av digitale som viktige informasjonskanaler.

[ Sigrid Rege Gårdsvoll: «Kyrkja må droppe valdagen» ]

Hva et valgkort kunne ha utløst av stemmer utover de 275.000 som deltok i kirkevalget er ikke mulig å vite sikkert. Det ville ha kostet om lag 20 millioner å sende ut valgkort i posten i år, også en digital utsending ville ha kostet flere millioner. I stedet ble det brukt mer penger på annonsering til ulike målgrupper i mange ulike kanaler og formater.

Det er for tidlig å konkludere, men et strategisk grep videre må uansett bygge på innsikten om hvorfor medlemmene ikke stemte. Manglende kjennskap til at det var kirkevalg er ikke en av årsakene som peker seg ut: i befolkningsundersøkelsen er det 17 prosent som oppgir at de ikke visste om valget. I kirkevalgevalueringen i 2019 svarte 17 prosent av de som ikke stemte at de ikke visste om at det var kirkevalg.

Hva et valgkort kunne ha utløst av stemmer utover de 275.000 som deltok i kirkevalget er ikke mulig å vite sikkert

Det nye Kirkemøtet skal bestemme

I dagene og ukene etter kirkevalget er det mange som er enige: kirken skal være demokratisk styrt, demokratiet skal ha gode vilkår – men pengebruken må være bærekraftig i lengden. Flere har ment at det ikke er bærekraftig slik regelverket om valg er lagt opp nå.

Kirkerådet skal evaluere kirkevalget 2023. Det nye Kirkemøtet skal bestemme hvordan demokratiet skal utvikle seg videre. Erfaringene fra årets valg, og de foregående valgene, er viktige å ha med når fremtidens valgordning skal utformes.

[ Så jevnt ble kirkevalget ]