Verdidebatt

HEF skal ikke bestemme over barnas fritid

TROSOPPLÆRING: Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn må ha rett til å tilby aktiviteter, også på tidspunkter da SFO holder åpent.

Human-Etisk Forbund (HEF) foreslår i VL 22.09.23 en radikal omveltning som griper langt inn i foreldreretten. De ber Kunnskapsdepartementet om å forby Den norske kirke i å tilby trosopplæring i SFO-tiden.

Det er bred enighet om at vi skal ha et livssynsåpent samfunn. Men dette forslaget vil bidra til å innsnevre det livssynsåpne samfunnet. En av styrkene i samfunnet vårt er jo nettopp at vi kan tro på forskjellige ting, og at dette skjer i åpenhet. Da SFO-ordningen ble etablert, var noe av målet at man skulle få tilbud om ulike fritidsaktiviteter innen rammen. Skiskole, musikkskole, kor, fritidskurs og så videre. Mange steder har fått dette til.

Men hvorfor skulle ikke også tro og livssyn kunne være en del av dette tilbudet? Noen viser til at det skaper utenforskap om ikke alle kan delta på det samme. Men dette er en misforståelse. I så fall vil det skape utenforskap om ikke alle kan delta på langrennskurs og friluftskole.

Må sees som en styrke

HEF er selektive når de henviser til forarbeidet til Kirkeloven i 2005 for å ytterligere begrense trosutøvelse i offentligheten. På regjeringens hjemmesider presiseres det at SFO er noe annet enn skole og barnehage. I skolen skal elevene delta i det samme (med mulighet for fritak fra enkelte aktiviteter). Ikke minst skal elevene lære om ulike religioner og livssyn og alle skal få den samme kunnskapen. Men SFO er jo et tilbud i barnas fritid.

Elever er forskjellige og har ulik bakgrunn, også med hensyn til tro og livssyn. At de i en liten tidsbegrenset periode av SFO-tiden deltar på ulike ting, kan heller ses på som en styrke. Om noen barn deltar i muslimsk trosopplæring og andre barn deltar på kristen trosopplæring i rommet ved siden av, er dette nettopp et eksempel på at ulik tro kommer til syne side ved side. Dermed får elevene erfart i praksis at vi tror ulikt – og at det ikke er noe problem, men noe som skjer i full åpenhet: side om side.

Dette er faktisk at elever kan få opplæring i det livssynet de eller foreldrene tilhører, og samtidig få med seg at andre elever får opplæring i sin tro. Dette ville styrke det livssynsåpne samfunnet.

En av styrkene i samfunnet vårt er jo nettopp at vi kan tro på forskjellige ting, og at dette skjer i åpenhet

Bidrar til identitetsdannelse

Rammeplanen for SFO setter rammene for SFO-tilbudet. I den anmodes det om at de lokaleSFO-tilbudene skal samarbeide med lokalmiljøet og åpne for variasjon og mangfold i tilbudet. Dette er mange foreldre og barn takknemlige for – barna får dyrket sine interesser og familien får mer tid sammen.

Ordningen ivaretar den enkeltes frihet til å velge. Deltagelse i forskjellige tilbud – inkludert friluftsliv, fotball, kor, dans, band, forming med mer – bidrar nødvendigvis til at elevene må forlate felleskapet. Dette er det rom for i SFOs rammeplaner, der det står at «Fellesskap kan oppleves i større eller mindre grupper, og i lek og tilrettelagte aktiviteter. (…) Det skal være en variasjon i tilbudet som tar hensyn til barnegruppen og barnas alder, utvikling og interesser».

Det er opp til foreldre, i samråd med barnet, å finne aktiviteter og tilbud som passer den enkelte best. Om eleven da deltar i fulltidstilbud på SFO, er de til stede og sammen med andre barn den resterende tiden. Her er fremdeles rikelig tid til felles lek. Det at barnet deltar i en interessegruppe en eller to dager i uka hemmer ikke inkluderende lek, slik noen hevder, men kan heller bidra til barnets identitetsdannelse i et mangfoldig livssynslandskap.

Livssynsåpent samfunn i praksis

HEF forsøker å fremstille sin agenda som en «ryddejobb». Det er feil. Dette handler om barnas rett til fritid og familiens valgmuligheter, men det handler også om vilkårene for det livssynsåpne samfunnet. Dette er nedfelt blant annet i barnekonvensjonensom også rammeplan for SFO bygger på, og det livssynsåpne samfunnet er grunnsteinen i den offentlige tros- og livssynspolitikken.

Både Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn må ha rett til å tilby aktiviteter også på tidspunkter da SFO holder åpent, og i samarbeid med SFO når dette skjer innenfor rammeplanene. Dette er et livssynsåpent samfunn i praksis.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt