Flere har sagt det allerede, og nå sist kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum i Vårt Land den 20.09. Dagens valgordning for kirkevalg kan ikke fortsette som i dag, det har det nylig gjennomførte valget vist.
Det må gjøres noe med både selve ordningen, pengebruk, bruk av menneskelige ressurser og regelverket rundt valget, som skaper mer forvirring enn det klargjør for svært mange av velgerne. Så er det deltakelsen. Over 100.000 færre stemte i år mot for fire år siden. Det viser at færre og færre bryr seg om hvem som styrer kirken.
Skal jeg stemme på biskopen?
Jeg har vært valgmedarbeider i et stemmelokale i min egen menighet de fire siste valgene, og det er skremmende mange av de som kommer for å velge som ikke forstår hvordan valget fungerer og hva de skal gjøre. De fleste har et forhold til menighetsrådsvalget, men mange aner ikke hva et bispedømmeråd er og hvorfor det skal velges representanter dit.
«Må jeg stemme også i dette valget, jeg er fornøyd med den biskopen vi har», var det en som sa til meg da hun kom for å stemme ved valget for fire år siden.
I år var gjengangeren for mange forvirring rundt fire lister. Når de ble fortalt at det var fire lister å velge blant var det mange som valgte å ikke stemme ved bispedømmerådsvalget. Selv om det er drevet massiv informasjon hadde de ikke noe forhold til listenavnene og hva de stod for.
Mange har hevdet at flere kirkepolitiske partier ville gjøre det enklere for medlemmene å velge. Etter mitt syn har det virket motsatt, og i tillegg vært med på å øke polariseringen innen kirken.
I år var gjengangeren for mange forvirring rundt fire lister
Forslag til endringer
Ressursbruken i forbindelse med valget er også skremmende høy. 70 millioner i direkte kostnader var prislappen på årets valg. I tillegg kommer tusenvis av timer brukt av ansatte i menighetene, ved bispekontorene, i fellesrådene og i kirkerådet, og ikke minst frivillige valgfunksjonærer – tid som kunne vært brukt på kirkens egentlige oppdrag: å nå mennesker med evangeliet og å drive diakonalt og annet viktig arbeid.
Det blir en viktig oppgave for de som nå ble valgt inn som representanter til bispedømmerådene og kirkemøtet å se på det kirkelige valget. Arbeidet må gjøres nå de to første årene slik at et bedre valgsystem er på plass i god tid før valget i 2027. Jeg mener en ny valgordning må:
- Redusere pengebruken kraftig
- Redusere bruken av de kirkelig ansatte og frivillige
- Flytte valget bort fra de offentlige valgene for å få mer oppmerksomhet
- Videreutvikle digital stemmegiving
- Fysisk stemmegiving i kirken for de som ikke er digitale
- Avvikle ordningen med kirkepolitiske partier som skaper forvirring blant velgerne
Men dette er det ikke opp til meg å avgjøre. Jeg ble ikke gjenvalgt og avslutter i år, etter åtte år i bispedømmerådet og i kirkemøtet. Men jeg håper de nyvalgte kan ta med seg erfaringene vi som har vært med en stund har tatt med oss.
[ Tidligere KrF-profiler valgt inn i bispedømmeråd, for hver sin liste ]