Hvor er regjeringens vilje til å hjelpe familiene?

Det er snublende lett å komme til den konklusjonen når man leser ulike stortingsmeldinger regjeringen har lagt fram denne våren.

Blant annet har regjeringen lagt fram Folkehelsemeldingen og Opptrappingsplanen for psykisk helse. «Alle» er enige om at det er viktig med forebyggende arbeid – selvfølgelig fordi det er bra i seg selv at psykiske og sosiale problemer ikke oppstår – men vel så viktig er det at slike problemer ikke får utvikle seg. Da belastes enkeltpersoner og familier, og hjelpeapparatet får unødvendig mange klienter og pasienter som med bedre forebyggende tilbud kunne klart å skape gode liv for seg selv.

Regjeringen sier selv at grunnlaget for god psykisk helse og livskvalitet legges gjennom hele livet og på mange arenaer. Tiltakene må derfor utvikles og iverksettes i flere sektorer. Regjeringen vil videre prioritere å styrke tilgangen til lavterskeltjenester i kommunene som ikke krever henvisning eller diagnose. Regjeringen sier også at slike tiltak vil ha positive samfunnsøkonomiske konsekvenser, og påpeker at ingen sykdomsgruppe gir større helsetap eller medfører større kostnader knyttet til uføretrygd enn psykiske lidelser. Selv en liten reduksjon i andelen av unge som blir varig uføre, vil kunne ha betydelig effekt over livsløpet både for enkeltmennesket og for samfunnet.

Familievernets rolle

I lys av dette er det svært underlig at regjeringen ikke ser at Familievernet kan spille en betydelig rolle i det forebyggende perspektivet og at våre tjenestetilbud direkte virker inn på både voksne og barns psykiske helse.

For å hjelpe regjeringen med kunnskapen: Familievernet er en lovpålagt statlig tjeneste som har familierelaterte problemer som sitt fagfelt. Familievernkontorene skal gi et tilbud om behandling og rådgivning der det foreligger vansker, konflikter eller kriser i familien. Vi er en høykompetent tjeneste og vi arbeider systemisk, altså at vi arbeider med relasjonene i familien. Kjerneoppgaven er å drive par- og familieterapi, særlig viktig er det å bidra til at foreldre kan samarbeide om felles barn og at barns behov i familien blir ivaretatt.

Familievernet framstår som et åpenbart svar på regjeringens ønsker

Det er frivillig og gratis å komme til oss, og tjenesten har en åpenbart forebyggende funksjon, blant annet for å hindre at konflikter utvikler seg på en måte som fører til at barnevernet må inn, eller at personlige problemer og uhelse utvikler seg. Regjeringen er opptatt av at ressursene ikke må brukes til å behandle plager og lidelser som kunne vært forebygget eller avhjulpet tidligere. Familievernet framstår som et åpenbart svar på deres ønsker.

Hvor er viljen?

Dette flotte tilbudet klarer altså ikke regjeringen å gi en tydelig plass i meldingene, til tross for at man påpeker hvor viktig det er å utvikle god relasjonell kompetanse gjennom barnehagen, og at god kommunikasjon med de nærmeste og den enkeltes motstandsdyktighet kan virke beskyttende mot selvskadende atferd som mange unge utvikler. Mange familier har utfordringer knyttet til sinne og vold. Familievernet har gode tilbud for alt dette, men hvor er regjeringens vilje til å hjelpe familiene?

Når regjeringen ikke klarer å gi familien en tydelig plass i forebyggende psykisk helsevern og folkehelse, venter vi på at regjeringen snart kommer med oppfølging av NOU 20:2019 «En styrket familietjeneste». Mange av svarene på utfordringene regjeringen viser til finnes der. I det minste må regjeringen sørge for at dagens tilbud kan videreføres. Uten en økning i budsjettene, vil familievernet måtte nedskalere virksomheten fra neste år.

Er det håp om at regjeringen kan se familien snart?

[ Else Kåss Furuseth er blitt spurt om alt utenom tro – inntil nå ]