Preses svarer ikke på spørsmålet

Preses i Den norske kirke, Olav Fykse Tveit, synes å ha stor omsorg for følelsene til voksne transpersoner, men vårt innlegg dreide seg ikke om dem, og heller ikke om hva som er hensiktsmessig respons på islamistisk terror.

[ Bidrar Den norske kirke til kjønnsforvirring blant barn og unge? ]

Vi har forsøkt å være saklige, men for å sette det på spissen: Er det slik at kirken gjerne ofrer en hel generasjon barns trygghet og identitetsutvikling for å sikre seg at voksne ikke skal bli uroet i sitt følelsesliv?

Preses kan umulig ha unngått å se stadig flere hjerteskjærende omtaler av de som angrer forsøket på kjønnsskifte, en medisinsk behandling som alltid er irreversibel. En av de siste var Aleksander, portrettert i VG Helg i juli. Vi frykter at Aleksander sin historie bare er begynnelsen, og at mange flere vil oppleve å angre. Hvor er omsorgen for dem? Omsorgen for «de som sliter» står vi selvsagt sammen med preses om. Det er nettopp derfor vi forfattet vårt brev.

[ Kven treng kyrkjas støtte? ]

Vi er bekymret for at unge mennesker, bl.a. gjennom undervisningsopplegg fra Rosa kompetanse og tilrettelagte læremidler, forledes til å tro at deres problemer kan løses med «kjønnsskifte». Denne oppfatningen om følelseskjønn som overstyrende for biologien spres nå også i skoleverket og i kirken, noe vi har gode grunner for å tro vil skape ytterligere skade.

Sosiale faktorer

I USA definerer 20 prosent av Generasjon Z seg som LGBT+, ifølge en gallup fra 2021. En spørreundersøkelse fra Brown University viser at opp mot 40 prosent av studentene der definerer seg som LGBT+. Hvor mye skal til før man erkjenner betydningen av sosiale faktorer? Det er de aller mest sårbare blant oss som også forføres lettest av skadelige tankebygninger gjennom denne påvirkningen.

Dette er ideologi, ikke vitenskap, og preses synes å unngå problemstillingen med henvisning til følelseslivet til voksne enkeltmennesker, noe vi finner lite saklig. Vi tror de fleste innser forskjellen.

Det må gå an å ha to tanker i hodet på en gang: Omsorg for de med avvikende følelser om kjønn og deres utfordringer, men samtidig se med et rasjonelt, kritisk og vitenskapelig informert blikk på de teorier som nå spres ukritisk i tilnærmet alle organer i samfunnet.

Preses synes å unngå problemstillingen med henvisning til følelseslivet til voksne enkeltmennesker, noe vi finner lite saklig

Vi gjentar spørsmålene

I denne sammenhengen er den skeive bevegelsen representert ved FRI intet offer, men en formidabel maktfaktor som dominerer og søker å undertrykke andres syn, med statlig støtte samt støtte fra norsk næringsliv til deres arrangementer. Det undrer oss at Den norske kirke velger å være en støttespiller til dette.

Vi gjentar derfor spørsmålene:

• Ser preses problemene med å la skeiv kjønnsteori få definere innholdet i Den norske kirkes undervisning og nettressurser overfor barn og unge?
• Ser preses noen problemer med samarbeidet og støtten som gis til foreningen FRI, deres aktiviteter og menneskesyn?

[ Tier om sentral konflikt ]