Noen rettslige rammer for håndhilsing

Jeg har fulgt debatten om håndhilsning en stund, etter at elever ved en ungdomsskole i Oslo nektet å håndhilse på sin kvinnelige rektor. Jeg har tenkt at snart går vel debatten over. Men nei, det har rullet og gått. Nå sist med påstander om at elever ikke kan tvinges til vestlige verdier (VL 7.8.23). Det kommer kanskje an på hva som menes med vestlige verdier, men at elever kan pålegges å håndhilse kan man fint argumentere for. Skole er en obligatorisk tvang og reguleres av lovpålagte opplæringsmål om kunnskaper, ferdigheter, holdninger og verdier.

Hvilke holdninger og verdier står på spill? På den ene side kan man si at saken handler om religionsfrihet, kampen mot rasisme og islamofobi, og ikke minst toleranse og forståelse. På den andre handler det om likestilling, respekt for kvinner og kampen mot kvinnefiendtlige holdninger. Begge deler er viktige verdier som skolen har lovpålagte plikter til fremme gjennom opplæringen. Det følger av opplæringsloven, læreplanene og folkerettslige opplæringsmål.

Religionsfrihets grenser

På ett nivå handler dette også om grunnleggende internasjonale menneskerettigheter (som i alle fall ikke bare er norske verdier). Religionsfrihet og skolens plikt til å fremme toleranse for ulike religioner, står i kontrast til bestemmelser som handler om likestilling og statens plikt til å bekjempe kvinnefiendtlige tradisjoner og kulturer.

Likestillingsbestemmelsene er kanskje det som i størst grad utfordrer religionsfriheten. Disse menneskerettighetene står og stanger mot hverandre i mange sammenhenger. FNs kvinnekonvensjon artikkel 5 (a) slår fast at staten har en plikt til å treffe alle egnede tiltak for å endre «sosiale og kulturelle atferdsmønstre med sikte på å avskaffe fordommer og skikk og bruk og all annen praksis som bygger på forestillingen om at det ene kjønn er mer eller mindre verd enn det andre». Det holder derfor ikke å bare henvise til religionsfrihet eller toleranse for minoriteter i denne saken.

Det holder ikke å bare henvise til religionsfrihet eller toleranse for minoriteter i denne saken

Hva er respekt?

Hva innebærer det å vise respekt for kvinner? Noen vil hevde at det å ikke håndhilse ikke er respektløst, men bare en annen måte å vise respekt. Det er bare det at mange norske kvinner ikke oppfatter det slik, fordi håndhilsing er en eldgammel, utbredt og svært viktig sedvane for høflighet i norsk kultur. Hvem skal da tilpasse seg? Det å vise respekt innebærer å ta hensyn til den konteksten og kulturen man lever i. Man har rett til ikke å håndhilse, men om det er respektfullt er en annen sak.

Hvis en majoritet av muslimer mener at de ikke har noe valg kan man kanskje argumentere for at religionsfriheten må trumfe norske sedvaner. Opplæring om respekt for kvinner må da tilpasses en toleranse for at en stor andel muslimske gutter ikke har noe religiøst valg. Det er en lang vei dit og det er absolutt ikke sikkert vi skal dit. Mange sentrale imamer har gått ut og sagt at det er greit å håndhilse.

Hensyn til rektor eller elevene?

En rektor er øverste leder av en skole. Når elever oppfører seg på en respektløs måte overfor en kvinnelig rektor, foran hele skolen og alle foreldrene, skaper det et dilemma. Skal man som rektor tillate en slik oppførsel? Her var det på mange måter en elev som forsøkte å sette rektor på plass. Hvem skal sette hvem på plass?

Noen hevder at elevene i denne saken nærmest ble utsatt for et fysisk og psykisk overgrep. Rektor tok på dem mot deres vilje og hengte dem ut foran hele skolen. De er jo bare barn. Ja, det er sikkert mange måter rektor kunne løst situasjonen på som var mer pedagogisk og hensynsfull overfor barna, men det er ikke nødvendigvis til barnets beste eller de andre skolebarnas beste at oppførselen ikke får noen reaksjon. Det er rektors oppgave å sørge for at elevene lærer hva det innebærer å vise respekt, og konteksten man befinner seg i er faktisk viktig.

[ Herbjørg (22) får ikke lov til å hjelpe barnløse: – Gir ikke mening ]