Flere moskeer gir økt integrering

Almir Martin fra Senterpartiet kommer med oppsiktsvekkende påstander som generaliserer moskeer. I et innlegg i Vårt Land (9.5.23) påstår han at moskeene har skylden for negativ sosial kontroll, fordi statistikk viser at dette øker. Stigmatisering av moskeer er en usunn politisk retorikk og bidrar til mer muslimhat og islamofobi.

Har gjort iherdig innsats

For det første, dataene som er samlet hos Bufdir om at saker knyttet til tvangsekteskap, kjønnslemlesting og sosial kontroll har økt, kan ha flere faktorer.

Årsaken til at saker har gått opp noe, og ikke mye, kan faktisk være at moskeene, islamske trossamfunn og islamske organisasjoner har gjort en iherdig innsats for å forebygge negativ sosial kontroll ved å ta opp disse temaene i grupper, kurs og arrangementer.

I trossamfunnet Khadija Senter blir disse utfordringene også tatt opp, mens i organisasjonen Islams Lære og Metode (ILM) har vi i over seks år samarbeidet med IMDi om forebyggende arbeid knyttet til negativ sosial kontroll. Vi er godt kjent med at flere moskeer gjennom årene har jobbet kontinuerlig med å bekjempe disse utfordringene. Om man ikke får med seg arbeidet til moskeer og trossamfunn, betyr ikke det at det er fravær av deres innsats rundt tematikken.

Da jeg var barn og ungdom lærte moskeen meg – som den eneste institusjonen – både å ivareta religionen min, samt å være godt integrert i samfunnet. Jeg vil derfor påstå at jo flere moskeer man bygger, desto mer øker integrering og religionsfrihet.

Dette forteller oss det motsatte av Martin sine påstander om at moskeene har skylden for sosial kontroll. Det er flere som tør å snakke om tematikken, nettopp fordi moskeer og organisasjoner har motivert folk til å ta opp slike emner.

I organisasjonen Islams Lære og Metode har vi i over seks år samarbeidet med IMDi om forebyggende arbeid knyttet til negativ sosial kontroll.

Kulturelt betinget

For det andre, kjønnslemlesting, tvangsekteskap og sosial kontroll er kulturelt betinget. Islam er klar og tydelig på at kjønnslemlesting av jenter ikke er tillatt. Tvangsekteskap og negativ sosial kontroll blir understreket i Koranen som forbudt, der den sier: «Det er ingen tvang i religionen» (Koranen 2:256). Påstanden om at ukulturene har religiøse komponenter stemmer overhodet ikke.

Martin bommer når han skal lete etter syndebukker. Denne gangen går han mot Tawfiiqmoskeen, og undergraver byrådslederen i Oslo, Raymond Johansen sine uttalelser om at moskeen er viktig for integrering. Sosial kontroll, som kan skje i et hvilket som helst samfunn og eller grupper kan ikke skyldes på moskeer alene. Problematikkene er basert på kulturelle og individuelle perspektiver.

Ja, det er klart at sosial kontroll kan oppstå i en moské, men inspirasjonen kommer ikke fra religionen. Man bør være forsiktig med å skjære alle moskeer over en kam dersom en eller to moskeer utøver ukultur.

Skadelig stigmatisering

For det tredje, fagmiljøene har rett når de snakker om at negativ sosial kontroll er komplisert og er preget av sosioøkonomiske utfordringer. Når man legger skylden på moskeene og islam om et samfunnsproblem som er relatert til kultur, så har man vært ganske rask i avtrekkeren uten å faktisk gå dypere i årsakene til utfordringene.

IMDi legger frem på deres nettside at unge som har foreldre født i Midtøsten, Nord-Afrika og Asia har økt sannsynlighet for å oppleve sosial kontroll. I studiene som IMDi henter frem blir det også nevnt at muslimer, hinduister, buddhister, kristne og de som oppgir at de ikke tilhører noen religion opplever foreldrerestriksjoner (IMDi.no og Friberg, Bjørnset, 2019). Sosial kontroll og foreldrerestriksjoner er ikke et fenomen som kun er forbeholdt muslimer, men også ateister, og andre religiøse grupper.

Poenget er at forsøk på stigmatisering og generalisering av en religion, kultur eller en gruppe kan være like skadelig for et samfunn som negativ sosial kontroll.

[ Svarer Martin: «Sosial kontroll skjer også i Bibelens navn» ]