Verdidebatt

«Dokka gir en merkelig, anekdotisk argumentasjon»

APOLOGETIKK: Er det apologetikken eller kun noen av dem som forsvarer troen Åste Dokka dypest sett er skeptisk til?

Paulus påstår ikke at kristendommen er tåpelig, slik Åste Dokka hevder. Det er ikke en gang i nærheten av hva apostelen prøver å formidle. Teksten Dokka tilsynelatende referer til, finner man i 1. Korinterbrev 1, 18–31. «Ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt». Paulus skriver ikke at kristen tro er tåpelig, ei heller at korset i seg selv er dårskap. I seg selv er evangeliet faktisk «Guds visdom», ifølge Paulus.

Leser man videre nevner han to grupper som avviser Jesus. De førstnevnte, jødene, ber om tegn. Tegnet dreier seg om deres forventning til at Messias skulle være en som befridde jødene fra det romerske styret. I stedet var det Jesus som skulle bli fornedret og drept av romerne. Ikke rart mange av dem anså korset som dårskap når de hadde helt andre forventninger!

Portrettt av Jon Romuld Håversen som er aktuelt med debatten om helvete.

Korset fremstod som dårskap

Ikke nok med det, korset blir kalt en «snublestein» av Paulus. En korsfestet konge er en selvmotsigelse, altfor vanskelig å svelge for den gruppen jøder Paulus her skriver om. Grekerne, som også blir nevnt, søkte svar på de store spørsmålene i innviklede filosofiske systemer. At svarene skulle bli funnet i den ensomme, tørste, brutte kroppen som ble smertelig henrettet på et kors fremstod naturligvis som dårskap for mange av dem! Poenget her er ikke at kristen tro i seg selv er tåpelig, eller at det er umulig å argumentere for oppstandelsen, slik Dokka sier, men at de nevnte grupperingene av jøder og grekeres forutinntatte holdninger gjorde at korset fremstod som dårskap for dem. Ingen steder i Bibelen refser Gud mennesket for å tenke for mye eller at vi bruker vår forstand. Tvert imot. Det er vår fornektelse av åpenbare sannheter og uforstand som blir anklaget. Ja, det er vi som er dårer!

Slik ordet om korset fremstår som dårskap for jødene og grekerne, virker det ut som at apologetikken fremstår som dårskap for Dokka, på grunn av visse forutinntatte holdninger og misoppfatninger om hva det hele dreier seg om. Hun gir en merkelig anekdotisk argumentasjon der det blir altoverskyggende at hun selv ikke har opplevd argumentene for Jesu oppstandelse som styrkende for troen. Hvorfor skulle det følge av dette at ikke andre kan oppleve dem som nyttige for troen? De konkrete innvendingene hun tar opp til oppstandelsen, blant annet at liket potensielt kunne vært flyttet et annet sted, eller at de historiske «fakta» om hva som skjedde etter Jesu død hviler på få og svake historiske beretninger, er velkjente innvendinger, besvart en rekke ganger, som ikke overrasker dem som har jobbet historisk med oppstandelsen.

Dokka mener det er paradoksalt at trosforsvar må forsvares. Vel, svært få sannhetspåstander innenfor teologien er selvinnlysende

Gudsargumentene er ikke bevis

Er det apologetikken eller kun noen av dem som forsvarer troen Dokka dypest sett er skeptisk til? Mange apologeter (så vel som filosofer og teologer) bruker de filosofiske gudsargumentene, som Dokka anser som nyttige. Men Dokkas bekymring er noe overflødig ettersom ytterst få apologeter behandler dem som tvingende bevis, i samme kategori som matematikk. Gudsargumentene går også «hit, men ikke lenger», innvender Dokka og sier at de ikke beviser den treenige Gud, som ble menneske og agerer på våre bønner og overvinner døden. Det er sant, men det er nærliggende å respondere slik filosof William Lane Craig gjør til Richard Dawkins’ bok Gud – En Vrangforestilling, som kommer med tilnærmet identisk innvending som Dokka. Craig sier: «Hva så?» Gudsargumentene er til for å sannsynliggjøre en skapergud, ikke bevise alle hans egenskaper i ett og samme argument. I neste ledd er det dessuten mulig å gi argumenter for ulike egenskaper ved Gud, da gjerne basert på argumenter rundt Jesu person og Bibelens pålitelighet.

Dokka mener det er paradoksalt at trosforsvar må forsvares. Vel, svært få sannhetspåstander innenfor teologien er selvinnlysende. Derfor er det like lite paradoksalt at jeg gir et forsvar for at troen på Jesus kan argumenteres for rasjonelt, som at Åste Dokka ukentlig begrunner sine teologiske påstander og posisjoner i Vårt Lands spalter.


Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt