Fra budskap til person

LEDELSE: Et kjennetegn ved vår tid er at den som bygger på ekspertise bygger på noe som forstås som positivt, noe som er til å stole på. Kunnskap, vitenskap og ekspertise kan med andre ord fortsatt være seriøse aktørers autoritet – også de som vil lede og nå fram til yngre generasjoner.

AUTORITET: Siden den offentlige autoriteten forstås som noe negativt som bør unngås og som assosieres med termer som «makt», «uselvstendighet» og «blind lydighet», blir den personlige autoriteten det eneste mulige alternativet, skriver Mari Saltkjel.
Publisert Sist oppdatert

De siste ukene har NRK fått mye oppmerksomhet på grunn av sitt samarbeid med influenseren Sophie Elise. Samarbeidet er blitt kritisert og latterliggjort og ble nylig avsluttet. Som kirke tenker jeg at vi har mye å lære av situasjonen. NRKs forsøk på å nå ut til yngre generasjoner kan framstå som ekstremt og fullstendig irrelevant for en så seriøs organisasjon som Den norske kirke. Men er det egentlig det? Er ikke kirken en av mange aktører som utfordres og tvinges til å prøve stadig nye strategier for å lede og kjempe om kommende generasjoners oppmerksomhet? Jeg tror vi kommer til å se mer av dette i årene som kommer.

For noen uker siden var jeg på et foredrag av den svenske forskeren Frida Mannerfelt. Foredraget var en historisk-homiletisk tilnærming til spørsmålet «Hvorfor skal de lytte til det vi har å si?». Jeg mener Mannerfelt lærte meg like mye om ledelse for en ny tid og for nye generasjoner som hun gav meg innsikt i hvilke idealer som har preget presters forkynnelse fra 1900-tallet fram til i dag.

Autoritet – stadig mer negativt

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP