Guri Berntsen stiller i sitt leserinnlegg spørsmål om barns plass i kirkemusikken er en underordnet sak på Musikkhøgskolen. Til det kan vi svare, «Nei, det er det ikke!»
Vi som underviser i korledelse for kirkemusikkstudentene ved Norges musikkhøgskole har de siste årene hatt et økende fokus på barnekorledelse fordi vi vet at kirkemusikerne vil trenge denne kompetansen når de kommer ut i arbeidslivet, på samme måte som de også trenger kompetanse i hvordan de skal lede andre typer ensembler som ungdomskor og voksenkor.
Trengs kompetanse
Når det er sagt vil vi anerkjenne Guri Berntsens initiativ til å sette barnekorenes posisjon i Den norske kirke på agendaen. Vi støtter Berntsen i at barnekor bør drives av voksne som har spesifikk kompetanse i barnekorledelse. Etter vår erfaring er denne kompetansen kompleks, og den inneholder både en musikalsk og en pedagogisk dimensjon. Denne kompleksiteten er det tatt hensyn til i videreutdanningen i barnekorledelse ved Norges musikkhøgskole, en videreutdanning flere kirkemusikere allerede har gjennomført.
Kirkemusikkutdanningen er en svært innholdsrik utdanning, hvor studentene fordyper seg i orgelspill, hymnologi, liturgikk, hørelære, satslære osv. I tillegg er korledelsesfaget ved NMH kirkemusikk et av de mest omfattende og innholdsrike fagene studentene har. I studieplanen står det at studentene skal tolke musikk og utvikle prøvemetodikk for ulike typer kor. De skal også mestre et stilistisk og innholdsmessig bredt spekter av eldre og nyere kormusikk for ulike besetninger og anledninger. I dette ligger det implisitt at også barnekor er en del av utdanningen.
Dessverre hører vi stadig historier om kantorer og kirkemusikere som blir bedt om å kutte ut barnekorarbeidet fordi det ikke er rom til det i stillingen deres
Må se verdien av barnekor
Så stiller vi oss selv spørsmålet: «Mener vi at kirkemusikkstudentene har nok barnekorledelse i utdanningen?». Det enkle svaret er dessverre, «Nei, det har de ikke!». De kunne med fordel hatt mer, men de får med seg en verktøykasse med innstuderingsmetodikk, repertoar og kunnskap om barnestemmen som de så kan fylle på når de kommer ut i jobb – hvis arbeidsgiver ser verdien av at kirkemusikerne driver barnekor, vel å merke.
Dessverre hører vi stadig historier om kantorer og kirkemusikere som blir bedt om å kutte ut barnekorarbeidet fordi det ikke er rom til det i stillingen deres. Et spørsmål vi derfor benytter anledningen til å sende videre er: «Er barnekorene en underordnet sak i Den norske kirke?».